Mikkel Toft Gimse

I en nylig avsagt dom fra Sogn og Fjordane tingrett ble et selskap dømt til å betale en bot på 2,7 millioner kroner etter at et hull i en not førte til rømming av et stort antall laks. Straffen var en betydelig reduksjon fra forelegget på 4,5 millioner kroner som politiet opprinnelig ila. Retten kom til at selskapet hadde gjort flere feil knyttet til risikovurdering, internkontroll og håndtering av værforhold under lasting av fisk.

Økokrims første trusselvurdering om miljøkriminalitet markerer et veiskille i norsk kriminalitetsbekjempelse. Rapporten viser at miljøkriminalitet ikke bare er et miljøproblem, men også en betydelig forretningsrisiko for norske virksomheter. Virksomheter som, bevisst eller ubevisst, bryter loven risikerer overtredelsesgebyr, driftstans og omdømmetap.

Bedrifter og personer som rammes av svindel forventer ofte at politiet har effektive verktøy for å inndra og tilbakeføre tapte midler. En ny Høyesterettsdom (HR-2025-2048-A) viser imidlertid at politiets muligheter er begrenset, og at svindelutsatte må handle raskt og selv vurdere sivilrettslige tiltak for å sikre økonomiske interesser.

2025-utgaven av undersøkelsen viser gode resultater innen flere rettsområder.

Det nye direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner vil forsterke myndighetenes kontroll og oppmerksomhet rundt internasjonale sanksjoner og eksportkontroll.

Som NRK skriver, opplever vi en stor økning i svindelsaker av ulik form. NRK beskriver en spesielt bekymringsfull trend der eldre kvinner blir oppsøkt hjemme av personer som utgir seg for å være politi eller fra banker. Dette er bare ett eksempel på en rekke svindelmetoder som blir stadig mer utbredte og utspekulerte.

Finansdepartementet la den 5. april i år frem et forslag til revisjon av hvitvaskingsloven. Bakgrunnen for forslaget er Norges EØS-forpliktelser etter EUs fjerde og femte hvitvaskingsdirektiv. Forslaget er spesielt viktig for deg som driver virksomhet med tilknytning til kunst. Det er også foreslått endringer i definisjonen av politisk eksponerte personer (PEP), som har betydning for alle underlagt hvitvaskingslovens regelverk.

Undersøkelsen viser gode resultater innen flere rettsområder.

Finanstilsynet har ilagt et britisk forvaltningsselskap, Cazadores Investments Limited, et overtredelsesgebyr på 2 MNOK, i tillegg til inndragning av gevinst, etter overtredelse av forbudet mot udekket shortsalg ved salg av aksjer i forbindelse med ny utstedelse av aksjer i Flyr i fjor. Dette er foreløpig siste vedtak i et større kompleks der flere aktører er straffet for lignende overtredelser. En del av sakene er klaget inn til Finansdepartementet.

Kan foretak straffes uten å bevise ansattes skyld? Høyesterett har på nytt behandlet spørsmålet og gjort en justering av tidligere praksis.

Både enkeltpersoner og foretak risikerer strenge straffer dersom de medvirker til hvitvasking, også dersom medvirkningen er uaktsom.

Finansavisens kåring viser et sterkt fagmiljø hos Hjort

Myndighetene har økt kampen mot sosial dumping og arbeidskriminalitet. Som arbeidsgiver er det svært viktig å være kjent med de tiltak virksomheten kan iverksette for å bidra i kampen og unngå å bryte loven. Konsekvensene av sosial dumping er alvorlige, og rammer både arbeidstakere, arbeidsgivere, bransjer og samfunnet i sin helhet.

Det er flere vektere enn politibetjenter i Norge. Nå vil regjeringen gi flere av dem rett til å pågripe

Etter en rettsak på fire måneder og over et halvt års ventetid på domsavsigelse, er Oslo tingretts dom i Nordic Securities-saken endelig avsagt. Hjort representerte to ansatte meglere som erkjente straffeskyld for mindre alvorlige forhold og fikk adskillig mildere straff enn Økokrims påstand.

Arbeidsmiljø skal være fullt forsvarlig. Brudd på kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og internkontroll kan føre til sanksjoner fra forvaltningen, politiet og domstolene. I nyhetene kan vi ofte lese om arbeidsgivere som blir straffet med bøter eller fengselsstraffer for brudd på kravene til arbeidsmiljøet.

Flere aviser skriver i dag om Nordnet som har fått et overtredelsesgebyr på 100 millioner svenske kroner. Begrunnelsen for gebyret er at Nordnet tilbød et produkt som innebar en risiko for udekket shortsalg, «naken short».

Politiet bør ikke ha en åpen dør til banken

Finanspressens omtale av rykter vil kunne være tilstrekkelig til å rammes av innsidereglene

I en dom avsagt av Borgarting lagmannsrett i dag ble Bane Nor SF idømt foretaksstraff på 10 millioner kroner etter en dødsulykke på foretakets eiendom ved Filipstad. Vi er ikke kjent med at det noen gang tidligere er idømt foretaksstraff på så høyt beløp i en norsk straffesak.

En rekke lovovertredelser begått av foretak straffes ikke ved politietterforskning og straff, men ved at forvaltningen ilegger et overtredelsesgebyr – som er en ren administrativ sanksjon. Beløpene kan ofte bli svært store, og det er ofte umulig å forstå hvordan forvaltningen har kommet frem til beløpets størrelse - gebyret kan i mange tilfeller fremstå vilkårlig.

Bestemmelsene om opplysningsplikt til forvaltningen reiser rettssikkerhetsmessige problemstillinger.

I en fersk avgjørelse slår Høyesterett fast at det objektive ansvaret for foretaksstraff er i strid med menneskerettighetene.

Hvis du mistenkes for å ha på deg mindre mengder narkotika for eget bruk mener statsadvokat Geir Evanger at politiet etter omstendighetene kan ha lov til å ransake både kropp, telefon og hjem i slike tilfeller. Hans overordnede, Riksadvokaten, er uenig.

Arbeidsgiver kan straffes med fengsel i opptil seks måneder.

Høyesterett har i en nylig avsagt dom kommet med viktige avklaringer om skattemotiverte transaksjoner. Avklaringene gjelder anvendelsesområdet for hovedformålslæren etter skatteloven § 6-1, og hvorvidt skatteyter har opplysningsplikt om sin subjektive hensikt med en disposisjon.

Høyesterett avsa i dag dom der en syklist ble dømt for å forstyrret trafikken unødvendig etter å ha syklet i et kollektivfelt i rushtrafikk.

Som et utgangspunkt er det verken i straffesaker eller i sivile saker tillatt å føre bevis om forretnings- eller driftshemmeligheter. Vitner, og partene i sivile saker, behøver ikke å forklare seg om slike hemmeligheter. Men retten kan likevel gi pålegg om at man må forklare seg også om slike forhold.

Et oppdrettsselskap får nå behandlet sin straffesak i Høyesterett etter at selskapet i Gulating lagmannsrett ble idømt bot på kr 250 000 og inndragning av 1,8 millioner kroner. Bakgrunnen for saken var at selskapet under en tørkeperiode hadde tappet et vann utover lovlig grense.

Dagens Næringsliv skriver 7. februar at Økokrim er bekymret for økt miljøkriminalitet i oppdrettsnæringen. Hans Tore Høviskeland i Økokrim trekker frem sykdom, rømninger og rapporteringer som problemer som gjennomgående ikke tas tilstrekkelig på alvor. Selskaper og ansatte som bryter regulering på dette området risikerer strenge straffer.