Høyesterett med dom om sykling i kollektivfelt - Hjort
Hva leter du etter?

Høyesterett med dom om sykling i kollektivfelt

Høyesterett avsa i dag dom der en syklist ble dømt for å forstyrret trafikken unødvendig etter å ha syklet i et kollektivfelt i rushtrafikk.

I lys av enkelte kommentarer til dommen (HR-2020-1723-A) er det viktig å understreke at den ikke innebærer noen form for generelt forbud mot å sykle i kollektivfelt, men avklarer i hvilke tilfeller dette kan være i strid med den såkalte «grunnregelen» i vegtrafikklovens § 3.

At det i utgangspunktet er tillatt å sykle i kollektivfeltet understrekes av Høyesterett helt innledningsvis i dommen, med henvisning til forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkreglene) der dette står eksplisitt. Slik sykling skal imidlertid, som all annen adferd i trafikken, være hensynsfull og aktpågivende og ikke unødig hindre eller forstyrre annen trafikk, jf. vegtrafikkloven § 3.

I denne saken førte syklingen i kollektivfeltet til at biler og busser bak syklisten måtte senke farten. Dette innebar en forstyrrelse av trafikken. Men at en atferd forstyrrer annen trafikk er ikke tilstrekkelig til å gjøre den ulovlig. Begrepet favner svært vidt og omfatter en lang rekke lovlige handlinger. Det avgjørende er hvorvidt forstyrelsen er «unødig».

I denne vurderingen la Høyesterett vekt på at det var en spesiell situasjon med rushtid på en sentral utfartsåre og at hensyn til trafikkflyt da må veie tungt. At hindringen rammet en prioritert gruppe trafikanter, de som kan kjøre i kollektivfeltet, ble trukket frem som moment som talte for at hindringen var unødig. Når A i tillegg hadde praktiske og realistiske alternativer tilgjengelig ved å velge de rutene som blir benyttet av det store flertallet av syklister på strekningen konkluderte Høyesterett med at forstyrrelsen som ble skapt var unødig og dermed i strid med vegtrafikkloven § 3.

Dommen innebærer ikke på noen måte noe forbud mot å sykle i kollektivfeltet, kun en regel om at syklister, i likhet med andre trafikanter, må finne seg i å tåle mindre ulemper av hensyn til flertallet. Som førstvoterende Høgetveit Berg oppsummerer: «på den same måten som saktekøyrande vegfarande på tronge vegar må svinge av med jamne mellomrom for å sleppe trafikken forbi, må ein etter omstenda finne seg i å måtte sykle ein annan stad for å unngå å skapa kø.»