I en høyesterettsdom avsagt i 2016 (HR-2016-2507-A) fikk et oppdrettsselskap en bot på 6 millioner kroner for uriktig rapportering av antall lakselus og massedød av fisk som følge av dårlig håndtering. Høyesterett vektla at lakselus er et betydelig problem i norsk oppdrettsnæring, og at det er viktig med strenge reaksjoner. Botens størrelse tilsvarte omtrent 1/3 av det som var normale årsresultat i tiden rundt lovbruddet. I tillegg til boten fikk daglig leder i selskapet 6 måneders fengselsstraff da tingretten behandlet saken.
Høyesterettsdommen markerer en skjerping av straffenivået for slike forhold, men også tidligere har det blitt idømt bøter i millionklassen mot næringen. I 2012 førte rømming av laks til en bot på 2 millioner kroner for et selskap. I 2003, i Hålogaland lagmannsrett, fikk et annet selskap en bot på 1,5 millioner kroner for diverse forhold, herunder hindring av sykdomsspredning og dumping av fisk.
Som vist over risikerer personer med ledende stilling også personlig straffeansvar og fengsel ved uriktig rapportering. Det var tilfellet i Rt-2015-44, der fengselsstraffen for produksjonssjef i et oppdrettsanlegg ble satt til fengsel i 60 dager. I en dom fra Nord-Troms tingrett fra 2006 ble daglig leder idømt 120 dagers fengsel for unnlatt varsling og dumping av laks.
Effekten av skjerpingen er synlig i en nyere dom fra Hålogaland (2018-142485) der straffen for mindre alvorlige forhold, manglende helsekontroll og varsling ved økt dødelighet av laks, ble satt til bot på 700 000 kroner. Ved utmåling av boten viste lagmannsretten til dommen fra 2016, og la til grunn at 1/3 av årsresultat var riktig utgangspunkt.
Signalene fra Høyesterett og Økokrim tilsier at oppdrettsnæringen må forberede seg på strengere kontroll i tiden fremover. Det vil bli høyere oppdagelsesrisiko og strengere straffer for selskap og personer som blir tatt.