Christopher Hansteen

Lærerstreiken høsten 2022 ble avsluttet ved at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. I oktober 2023 klaget Utdanningsforbundet dette inngrepet inn for International Labour Organizations Organisasjonsfrihetskomité (CFA). Våre advokater Maria Mirijanyan, Johannes Teigland og Christopher Hansteen har utformet klagen for Utdanningsforbundet og bistått forbundet under klagebehandlingen. ILO har nå behandlet klagen, og CFAs uttalelse ble offentliggjort 14. juni etter å ha fått tilslutning fra ILOs styre (Governing Body).

På anmodning fra Oslo tingrett har EFTA-domstolen i doms form avgitt en rådgivende uttalelse om tolkningen av EØS-avtalen artikkel 36 om tjenestefrihet mv. Saken gjelder spørsmålet om norske innleieregler er i tråd med EØS-retten.

Unio får beholde gjeldende hovedtariffavtale i staten. Det ble klart etter at Rikslønnsnemnda i dag avsa sin kjennelse i den prinsipielle interessetvisten mellom Unio og staten i forbindelse med statsoppgjøret 2024. Hjort har bistått Unio i saken.

I en ny avgjørelse slår Høyesterett fast at arbeidstakere som tar pauser fra arbeidet på hjemmekontor ikke er omfattet av folketrygdens yrkesskadedekning. Dommen gir noen viktige avklaringer om når arbeidstakere er yrkesskadedekket og har sentral betydning for enhver som arbeider helt eller delvis på hjemmekontor.

Den 26. juni 2024 avsa Høyesterett dom som gir veiledning om når arbeidsgiver plikter til å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse som gjelder forhold på arbeidstakers side.

7. mai arrangerte Det juridiske fakultet ved UiO arbeidsrettslunsj «Om fagforeningers mulighet til å utelukke medlemmer.» Universitetslektor Niklas Selberg fra Lund universitet innledet og advokat Christopher Hansteen fra Hjort ga en forberedt kommentar.

Som konsekvens av sammenslåingen av domstoler ved domstolsreformen i 2021 ble flere domstol-ledere overtallige i sine lederfunksjoner. De berørte embetene ble videreført som dømmende embeter i de sammenslåtte domstolene, men slik at innehaverne beholdt tittel og lønn.

I en banebrytende dom fra Arbeidsretten den 5. februar ble det satt nytt lys på lovligheten av sympatistreiker i Norge, spesielt i tilfeller hvor utenlandske arbeidsgivere er involvert. Dommen, som er av over middels prinsipiell betydning, gir viktige avklaringer om rekkevidden av Hovedavtalen mellom LO og Norges Rederiforbund og setter presedens for fremtidige arbeidskonflikter med internasjonale elementer. Med denne dommen styrkes arbeidstakernes rettigheter og muligheten for å gjennomtvinge tariffkrav mot utenlandske arbeidsgivere i Norge.

11. desember avsa Arbeidsretten en enstemmig dom som setter sluttstrek for den langvarige diskusjonen om den såkalte individuelle ettervirkningen av tariffavtaler.

Partner Christopher Hansteen, advokat Johannes Teigland og advokatfullmektig Maria Mirijanyan, har bistått Utdanningsforbundet med å klage Norge inn for organisasjonsfrihetskomiteen (CFA) i ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjonen) for brudd på ILOs konvensjoner om vern av organisasjonsfriheten, konvensjoner som Norge er bundet av.

Den 17. april 2023 ble det iverksatt storstreik etter brudd i forhandlingene mellom LO, YS og NHO. Det er første gang i moderne tid at et mellomoppgjør i privat sektor har endt i konflikt. Streiken vil kunne ha stor innvirkning på driften for mange virksomheter. Vi gjennomgår de viktigste reglene arbeidsgivere bør være kjent med i møte med en streik.

Høyesterett avsa nylig en dom som fastsetter at den som har vært midlertidig ansatt som lærervikar med hjemmel i opplæringsloven § 10-6 ikke har rett til fast ansettelse etter treårsregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd. Dommen har stor betydning innenfor undervisningssektoren, og illustrerer utfordringene i bemanningssituasjonen både fra arbeidsgivers og arbeidstakers ståsted.

En høyesterettsdom bekrefter at arbeidsgivers rett til å kreve tilbake penger er mer snever enn mange tror.

Åpenhetsloven som trer i kraft sommeren 2022 vil skjerpe menneskerettighetsansvaret for bedrifter med aktivitet i Norge.

Grefsenhjemsaken: Hvilke spørsmål tok Høyesterett stilling til og hva betyr dommen i praksis?

I Grefsenhjemsaken har Høyesterett kommet med en av sine viktigste arbeidsrettsdommer på lang tid.

Hjortadvokatene Christopher Hansteen og Vibeke Holm Teslo har bistått Nationaltheatret i en sak om brudd på likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelse om lik lønn for likt arbeid, og forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn.

Diskusjonen om personvernaspektene ved utlevering av lønnsopplysninger til fagforeningene har pågått lenge. NHO og LO har sammen etterspurt en lovendring for å tydeliggjøre at slik utlevering ikke strider mot personvernregelverket. Dersom dette gjennomføres, vil det stilles strengere krav til tariffavtalenes utforming for at behandling av personopplysninger skal kunne bygge på disse.

Den 22. desember 2020 avsa Høyesterett en dom som omhandler seksuell trakassering på en arbeidsplass: HR-2020-2476-A. Dommen gir anvisning på hvor den nedre grensen går for hva som anses å utgjøre seksuell trakassering etter loven.

Den 26. juni kom Høyesterett med en viktig dom om overgang av rettigheter og forpliktelser ved virksomhetsoverdragelse. Bakgrunnen for saken var en virksomhetsoverdragelse som besto i at renhold i Forsvaret ble satt ut på anbud til ISS. Saken for Høyesterett gjaldt spørsmål om ansatte etter overføring fra Forsvarsbygg (staten) til privat arbeidsgiver (ISS) kan gjøre gjeldende sine rettigheter fra arbeidsforholdet i staten knyttet til oppsigelsesfrister, særalderspensjon og avtalefestet pensjon.

Gjennomføring av nedbemanninger og omorganiseringer kan bli nødvendig blant annet når markedet endrer seg, etter en virksomhetsoverdragelse eller som nå, når virkningene av koronautbruddet blir mer og mer klart

Gjennomføring av nedbemanninger og omorganiseringer kan bli nødvendig blant annet når markedet endrer seg, etter en virksomhetsoverdragelse eller som nå når virkningene av Koronautbruddet blir mer og mer klart.

EU-domstolen avsa 27. februar 2020 en interessant dom som vil ha betydning for vurderingen av når det foreligger en virksomhetsoverdragelse i kapitalintensive næringer hvor overdragende virksomhet velger å ikke overta sentrale driftsmidler på grunn av rettslige, miljømessige og tekniske krav som stilles av myndighetene.