Bakgrunn
Frem til 2014 var Grefsenhjemmet bundet av tariffavtaler i kraft av sitt medlemskap i arbeidsgiverforeningen Virke, herunder en særavtale som ga sykepleiere krav på et «stabiliseringstillegg» i form av et lønnsopprykk på hhv 11 000 og 15 000 kroner differensiert etter ansiennitet i hhv 4 og 12 år.
I januar 2014 meldte Grefsenhjemmet seg ut av Virke og inn i NHO. Tariffbindingen knyttet til medlemskapet i Virke opphørte fra 30. april 2014. Fra 1. mai 2014 ble Grefsenhjemmet medlemsbundet av NHOs tariffavtaler. Stabiliseringstillegget har ingen forankring i NHOs tariffavtaler, og det oppstod tvist om lønnstillegget skulle videreføres. Ti sykepleiere reiste sak mot Grefsenhjemmet. De tapte både i ting- og lagmannsrett, men vant frem i en enstemmig dom fra Høyesterett 2. juni 2021(Grefsenhjemmet II).
Høyesterett kom til at stabiliseringstillegget var blitt en del av sykepleiernes arbeidsavtale, at tillegget som individuelt vilkår i arbeidsavtalen ikke falt bort som følge av at den tidligere tariffavtalen ikke lenger var bindende (såkalt individuell ettervirkning) og at Grefsenhjemmet ikke ensidig kunne fjerne tillegget i kraft av styringsretten. Vi har tidligere redegjort nærmere for Grefsenhjemmet II. Les saken her.
Høyesterett tok imidlertid ikke stilling til om stabiliseringstillegget er forenlig med tariffavtalen Grefsenhjemmet er bundet av gjennom medlemskapet i NHO jf. arbeidstvistloven § 6, der det heter: «Bestemmelse i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som begge parter er bundet av, er ugyldig.»
Arbeidsretten har nå tatt stilling til gyldigheten av stabiliseringstillegget i Grefsenhjemmet III, Arbeidsrettens dom av 11. desember 2023.
Arbeidsrettens dom i Grefsenhjemmet III
Problemstilling
Gjennom medlemskapet i NHO ble Grefsenhjemmet bundet av pleie- og omsorgsoverenskomsten (PLO), en minstelønnsoverenskomst som inneholder en tabell med ulike minstelønnssatser basert på stillingskategori og ansiennitet, og nærmere bestemmelser om lokal lønnsdannelse.
Norsk sykepleierforbund (NSF) tok ut stevning for 1. juni 2022 med krav om dom for at PLO ikke gjør lønnsopprykket (stabiliseringstillegget) ugyldig. I tilsvaret med krav om frifinnelse tok NHO også ut stevning i motsøksmål med krav om dom for et generelt ekstinksjonsprinsipp om at ny tariffavtale (her PLO) er til hinder for videreføring av individuelle lønns- og arbeidsvilkår ervervet gjennom en tidligere tariffavtale.
Arbeidsretten formulerte problemstillingen i saken som et spørsmål «om en tariffavtale som er gjort gjeldende for en virksomhet etter skifte av arbeidsgiverorganisasjon avskjærer arbeidsavtalekrav på lønnstillegg som fulgte av tidligere tariffavtale.» (avsnitt 1)
Rettens vurderinger
Med denne bakgrunn vurderte Arbeidsretten om stabiliseringstillegget er forenlig med PLO, jf. ufravikelighetsregelen i arbeidstvistloven § 6.
NHO fikk verken medhold i at PLO gir generelt eller konkret grunnlag for å ugyldiggjøre arbeidsavtalenes vilkår om stabiliseringstillegget, og Arbeidsretten avsa en enstemmig dom i samsvar med NSFs påstand.
I avsnittene 108-110 oppsummerer Arbeidsretten sine konklusjoner slik;
«(109) Selv om Pleie- og omsorgsoverenskomsten er en helhetlig regulering av lønns- og arbeidsvilkår, er den ikke uten videre til hinder for å videreføre arbeidsavtalevilkår som følger av tidligere tariffavtaler. Spørsmålet må løses på grunnlag av de aktuelle arbeidsavtalebestemmelsene og bakgrunnen for dem, vurdert opp mot den nye tariffavtalens bestemmelser og forutsetninger. NHO kan dermed ikke få medhold i at overenskomsten er en helhetlig regulering som er til hinder for videreføring av ethvert lønns- og arbeidsvilkår som fulgte av tidligere tariffavtale. NHO kan derfor ikke få medhold i påstanden. (109)
(110) Stabiliseringstillegget som 10 sykepleiere har ervervet rett til, har en slik særlig karakter at Pleie- og omsorgsoverenskomsten verken konkret eller generelt gir grunnlag for å sette det til side. Tariffavtalen er derfor ikke til hinder for krav på stabiliseringstillegg på arbeidsavtalegrunnlag. Når arbeidsavtalene på disse punktene ikke er tariffrettslig ugyldige, må det avsies dom i samsvar med NSFs påstand.»
