Prinsipiell dom fra Arbeidsretten om sympatistreik overfor utenlandsk virksomhet i Norge

Kort om hva saken gjaldt

Saken gjaldt spørsmål om en varslet sympatiaksjon strider mot Hovedavtalen mellom LO og Norges Rederiforbund (NR) punkt 17.1 første setning, der det heter:

«Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftens eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans i Norge som blir satt i verk til støtte for en annen lovlig konflikt i Norge, når samtykke er gitt av NR eller LO.»

Sakens utfall

LO vant frem med kravet om at den varslede sympatiaksjonen er lovlig og tariffmessig. Arbeidsretten slo fast at det er norsk rett og norske domstoler som skal avgjøre lovligheten av streiker som gjelder krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for arbeid i Norge og på norsk sokkel. Også i de tilfellene der arbeidsgiver er et utenlandsk selskap, med utenlandske ansatte, uten kontrakter med norske selskap. Videre slo Arbeidsretten fast at domstolen ikke skal prøve hensiktsmessigheten eller forholdsmessigheten av sympatiaksjonen, noe som er i tråd med tidligere praksis fra Arbeidsretten, herunder ARD-2010-222 (IKT-avtalen).  Så lenge hovedformålet med sympatistreiken er å støtte tariffkravet til de streikende i hovedkonflikten er den lovlig. Ved vurderingen av om streiken i hovedkonflikten, altså streiken blant IE & FLTs medlemmer i SLB UK, skal vurderes etter norsk eller britisk rett, slo Arbeidsretten fast at det er norsk rett som skal anvendes. Arbeidsretten har ikke tidligere tatt stilling til lovvalgspørsmål der streiker som her har et grenseoverskridende element. Arbeidsretten fant at streikens «nasjonalitet» skal vurderes ut fra tariffkravet og det arbeidet som kreves tariffregulert. Et motsatt utfall ville gjort det vanskelig å benytte arbeidskamp og sympatiaksjoner for å gjennomtvinge tariffkrav mot utenlandsk arbeidsgiver.

NR fikk medhold i sin generelle tolkningspåstand om at uttrykket «i Norge», slik det er brukt i Hovedavtalens punkt 17.1 «lovlig hovedkonflikt i Norge», utgjør et selvstendig vilkår og en geografisk begrensning for hvilke hovedkonflikter som kan støttes med sympatiaksjon, men dette var et underordnet punkt i saken.

Konsekvensene av dommen

Fremover vil dommen få betydning for mulighetene for å gjennomtvinge tariffkrav mot utenlandske arbeidsgivere i Norge. Når Arbeidsretten kom til at streik i hovedkonflikten er lovlig og at formålet med sympatiaksjonen er å støtte de streikende i hovedkonflikten med tilknytning til Norge, vil streiken i hovedkonflikten fortsette og presset mot arbeidsgiver vil formodentlig bli stadig økt gjennom lovlige sympatiaksjoner, som antakelig vil lede til at tariffkravet til syvende og sist får gjennomslag.