Alex_Borch

Alex Borch

Partner - Møterett for Høyesterett

Alex Borch arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, avtalerett/kontraktsrett og profesjonsansvar/styreansvar, men har også bred erfaring innen entrepriserett, aksjonærtvister og stiftelsesrett. Han har møterett for Høyesterett og omfattende prosedyreerfaring fra tingrett, lagmannsrett og voldgift.

Arbeidserfaring

  • 2011 Møterett for Høyesterett
  • 2007 Partner, Advokatfirmaet Hjort DA
  • 1997 - 2006 Advokat, Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS
  • 1993 - 1997 Førstekonsulent/fungerende lovrådgiver, Justisdepartementets lovavdeling

Utdanning

  • 1993 Cand.jur., Universitetet i Oslo

Rangering

  • Alex Borch er i 2018 rangert innen arbeidsrett og prosedyre av både Legal 500 og Chambers. Av Legal 500 er han betegnet som en av syv «leading individuals» innen arbeidsrett og for øvrig som «clearly a market leader» og «exceptionally personable». I Chambers er det uttalt at han er «Lauded by clients as a "very effective and trustworthy" litigator» og at «One source notes that "in terms of quality he's one of the best lawyers in Norway"».

Medlemskap / tillitsverv

  • Medlem av Den Norske Advokatforening
  • Medlem av etikkutvalget i Den Norske Advokatforening
  • Medlem av disiplinærutvalget for Oslo krets av Den Norske Advokatforening
  • Medlem av lovutvalget for arbeidsrett i Den Norske Advokatforening

Annet

Publikasjoner: «Konkurransebegrensninger i arbeidsforhold» 2016 (redaktør) Norsk lovkommentar, forfatter av kommentarene til blant annet foreldelsesloven og inkassoloven "Konkurranseklausuler, kundeklausuler og ikke-rekrutteringsklausuler", utredning til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008 (medforfattere Else Bugge Fougner, Claude A. Lenth og Marie Ljones Fjulsrud) "Hjemmevakt og arbeidsfri", Arbeidsrett nr. 4/2006 "Konkurranse med nåværende eller tidligere arbeidsgiver", Lov og Rett nr. 2/2000 (medforfatter Jan Fougner) "Romatraktatens artikkel 37 - Særlig om bestemmelsens betydning for A/S Vinmonopolet ved et norsk EF-medlemsskap", IUSEF nr. 4/1991