Vern av forretningshemmeligheter | Hjort

Hva leter du etter?

Vern av forretningshemmeligheter

En ny lov skal sikre vern av forretningshemmeligheter uavhengig av om det er avtalt konkurransebegrensninger i et arbeidsforhold.

Stortingets næringskomité avga 13. februar 2020 enstemmig Innst. 161 L (2019-2020). Dette innebærer at det etter all sannsynlighet i løpet av året vil tre i kraft en ny lov om vern av forretningshemmeligheter. Loven gjennomfører direktiv (EU) 2016/943. Dermed vil norske regler på dette området sammenfalle med reglene i øvrige EØS-land.

Mange arbeidsgivere er opptatt av å beskytte seg mot tidligere arbeidstakeres konkurrerende virksomhet. Dette forsøkes ofte oppnådd gjennom konkurransebegrensende avtaler med de ansatte. Dette forutsetter imidlertid at de berørte arbeidstakerne aksepterer slike avtaler, noe de ikke alltid gjør. Dessuten har arbeidsmiljøloven siden 2016 inneholdt bestemmelser i kapittel 14 A som begrenser adgangen til å inngå slike avtaler.

Den nye loven om vern av forretningshemmeligheter vil gjelde uavhengig av hva som måtte være avtalt mellom en arbeidsgiver og de ansatte. Loven vil imidlertid bare verne forretningshemmeligheter. I § 2 oppstilles det tre krav for at opplysninger skal utgjøre forretningshemmeligheter.

For det første må opplysningene være hemmelige. Noe som er allment kjent eller lett tilgjengelig vil således ikke utgjøre noen forretningshemmelighet. For det annet må en forretningshemmelighet ha kommersiell verdi. For det tredje må innehaveren av forretningshemmeligheten ha truffet rimelige tiltak for å holde opplysningene hemmelige.

Det tredje kravet innebærer at arbeidsgivere og andre innehavere av forretningshemmeligheter må vurdere konkret om det er gjort nok for å holde virksomhetens forretningshemmeligheter hemmelige. Overfor egne arbeidstakere må det vurderes om egne skriftlige retningslinjer om konfidensialitet vil være tilstrekkelig eller om tilgangen til visse opplysninger skal begrenses til visse arbeidstakere. Dersom det er nødvendig å gjøre forretningshemmeligheter kjent for andre enn egne arbeidstakere (for eksempel i forbindelse med samarbeidsprosjekter, innleie av arbeidstakere eller engasjement av selvstendige oppdragstakere), må avtalefestet taushetsplikt vurderes. Merking av opplysninger som konfidensielle kan også være et aktuelt tiltak.

Forretningshemmeligheter er i dag vernet gjennom bestemmelser i markedsføringsloven § 28 og § 29. Den nye loven om vern av forretningshemmeligheter vil samle bestemmelsene om dette i en egen lov og har som formål å gjøre håndhevingen mer effektiv. Loven forbyr inngrep i en forretningshemmelighet. Som inngrep regnes både å oppnå kunnskap om, å bruke og å formidle en forretningshemmelighet. Dermed kan sanksjoner gjøres gjeldende mot både tidligere arbeidstakere og deres nye virksomheter eller arbeidsgivere som utnytter forretningshemmeligheter.

I den nye loven § 8 videreføres reglene om vederlag og erstatning som i dag finnes i markedsføringsloven § 48 b. Ved inngrep i forretningshemmeligheter kan innehaveren således ikke bare kreve erstattet sitt økonomiske tap, et tap som det i praksis ofte kan være vanskelig å dokumentere. Hvis det er mer gunstig for innehaveren av forretningshemmeligheten kan vedkommende i stedet kreve enten et vederlag som tilsvarer en rimelig lisensavgift og erstatning for tap som ikke ville oppstått ved lisensiering eller vederlag tilsvarende vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

I forarbeidene til loven er det lagt til grunn at loven om vern av forretningshemmeligheter ikke vil skape økte innlåsingseffekter for ansatte og begrense deres mobilitet på arbeidsmarkedet. For å sikre dette er det i loven § 2 annet ledd presisert at «Alminnelige erfaringer og ferdigheter som en arbeidstaker har tilegnet seg under et ansettelsesforhold», ikke utgjør en forretningshemmelighet.

Fagområde