1. januar 2016 ble det innført regler om konkurransebegrensende avtaler i arbeidsmiljøloven kapittel 14 A. Formålet med de nye lovbestemmelsene i 2016 var å begrense «unødvendige» konkurransebegrensende avtaler og klargjøre arbeidstakers og arbeidsgivers rettsstilling.
Rapporten skal brukes for å vurdere hvordan omfang og praksis knyttet til bruk av konkurransebegrensende avtaler i arbeidslivet har utviklet seg etter denne innstrammingen i regelverket. I tillegg skal det kartlegges i hvilket omfang slike avtaler og regelverket har vært gjenstand for tvister for domstolene etter reguleringen.
Bakgrunnen for rapporten
I 2016 innhentet Menon Economics og analyseselskapet Opinion statistikk over omfanget av konkurransebegrensende avtaler i Norge. Det ble utarbeidet et undersøkelsesopplegg der Opinion intervjuet 2 000 daglige ledere og HR-sjefer. I tillegg gjennomførte Advokatfirmaet Hjort en gjennomgang av tilgjengelige tvistesaker for å kartlegge og dokumentere rettspraksis vedrørende konkurranseklausuler og kundeklausuler i perioden 2011-2015.
Kartleggingen i 2016 utgjorde en nullpunktsmåling. Ifølge Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er en nullpunktsmåling en måling av tilstanden før et tiltak implementeres, og senere skal nullpunktsmålingen sammenlignes med tilstanden etter at tiltaket har blitt implementert.
Den nye rapporten sammenligner dermed nullpunktsmålingen med tilstanden etter implementeringen av lovendringene. I 2023 er det syv år siden endringene i regelverket trådte i kraft, og man kan forvente at det er nok tid til at ny praksis har rukket å etablere seg i næringslivet.
Hjorts bidrag og funn
Ett av hovedformålene med den opprinnelige kartleggingen var å kunne foreta en tilsvarende kartlegging noen år senere for å se om de nye reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 14 A hadde påvirket antallet tvistesaker, derfor er det også denne gang gjennomført en kartlegging av tvistesaker for domstolene.
Advokatfirmaet Hjort har gjennomført en kartlegging av rettspraksis vedrørende konkurranseklausuler og kundeklausuler i perioden 2016-2022. Dette er i all hovedsak gjennomført ved søk på Lovdata, henvendelse til tingrettene, undersøkelse rettet mot 40 arbeidsrettadvokatfirmaer og gjennomgang av annen tilgjengelig praksis hos Advokatfirmaet Hjort samt innspill fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene som deltok i referansegruppen for prosjektet.
Basert på søket fant Advokatfirmaet Hjort at antallet tvistesaker om konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold har falt etter ikrafttredelsen av arbeidsmiljøloven kapittel 14 A. Derfor er det interessant å merke seg at arbeidstaker oftere får medhold nå enn før ikrafttredelsen av aml. kap. 14 A (70 prosent nå mot 44,4 prosent ved forrige kartlegging). Det er også blitt flere tvister enn før om arbeidstakers krav på kompensasjon, noe som ikke er overraskende i lys av at krav på kompensasjon nå er et vilkår for i det hele tatt å kunne gjøre gjeldende en konkurranseklausul. Flere arbeidstakere enn tidligere kompenseres for karantenetid som utløses i henhold til slike avtaler, men nærmere to tredeler av virksomhetene oppgir at det ikke gis kompensasjon.
Antallet tvistesaker om konkurransebegrensende avtaler har falt i perioden etter innføringen av lovendringene, og arbeidstakere får oftere medhold enn tidligere.
Andre funn i rapporten
Det viser seg at omfanget av konkurransebegrensende avtaler i arbeidslivet er på omtrent samme nivå som før lovendringene. En tredel av virksomhetene oppgir at de ikke har tidsbegrensning i klausulene sine eller at klausulene har en varighet ut over lovens grense på ett år. Det er også verdt å merke seg at det er en betydelig økning i antall virksomheter som oppgir at de foretar en konkret vurdering av behovet for konkurransebegrensende avtaler med sine ansatte.
Oppsummert er det mye som tyder på at lovendringene har fungert etter hensikten. Det er noe lavere antall tvistesaker, og kunnskapen om regelverket er høyere blant arbeidsgivere.
(...) det er en betydelig økning i antall virksomheter som oppgir at de foretar en konkret vurdering av behovet for konkurransebegrensende avtaler med sine ansatte.
Rom for forbedring
I praksis er det mulig at de lovstridige klausulene sjeldent blir gjort gjeldende etter sin ordlyd, og at disse derfor i begrenset grad fører til konflikter i arbeidslivet. Hjorts juridiske kartlegging av rettspraksis har bidratt til å styrke denne hypotesen. Det som også styrker hypotesen er at det er kun 15 prosent av selskapene med konkurransebegrensede avtaler som gjør dem gjeldende.
Det er uheldig at det er en bred forekomst av avtaler i norsk arbeidsliv som ikke vil kunne gjøres gjeldende. Selv om klausulene ikke gjøres gjeldende kan de påvirke arbeidstakers villighet til å søke seg til en ny jobb, og dermed bidra til redusert mobilitet og fleksibilitet i arbeidsmarkedet.
Kontakt oss
