Hjort i retten - Hjort
Hva leter du etter?

Hjort i retten

Prosedyre og tvisteløsning

Prosedyre og tvisteløsning har alltid vært en sentral del av Hjorts virksomhet. Firmaet har vært anerkjent som et ledende prosedyrefirma siden det ble etablert i 1893, og har gjennom årene prosedert en rekke sentrale saker som har satt presedens for rettsutviklingen.

Vi representerer både selskaper og privatpersoner, og fører hvert år flere hundre saker for tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. 15 av våre advokater har møterett for Høyesterett, og firmaet er høyt rangert innenfor prosedyre av de internasjonalt anerkjente rangeringsbyråene Chambers & Partners og The Legal 500.

Les mer om hva vi kan bistå deg og din virksomhet med.

Voldgift

I tillegg til tvisteløsning for de alminnelige domstolene, har Hjort bred erfaring med voldgift. Voldgift er en fleksibel tvisteløsningsmekanisme, hvor partene selv oppnevner rettens medlemmer, og hvor det kan avtales at saken skal unntas offentlighet.

Vi har representert mange av Norges største selskaper i omfattende voldgiftssaker. Flere av firmaets advokater oppnevnes også jevnlig som voldgiftsdommere.

 

244

Antall registrerte rettssaker pr. dags dato

Noen høydepunkter i Hjorts prosedyrehistorie

Investa-saken

En stor styreansvarssak som gjaldt styremedlemmers og revisors ansvar for påstått mangelfull og villedende informasjon om den økonomiske situasjonen i investeringsselskapet AS Investa. Over 100 innlånskreditorer gikk til sak. Styret og revisor ble frifunnet og tilkjent fulle saksomkostninger for både byretten og lagmannsretten. Saken ble nektet fremmet for Høyesterett.

Advokat Else Bugge Fougner representerte et av styremedlemmene med Kristin Veierød som rettslig medhjelper.

P-pilledommen

Saksanlegg mot produsent av p-pille fra etterlatte til en kvinne som døde av en hjertesykdom. Spørsmålet var om årsaken til at kvinnen døde, skyldtes en bivirkning av bruk av p-pille. Byretten og lagmannsretten fant at kvinnens død sto i årsakssammenheng med hennes bruk av p-piller. Byretten la til grunn at det også forelå ansvarsgrunnlag og tilkjente erstatning med kr. 150 000. Lagmannsretten fant at det ikke forelå ansvarsgrunnlag hverken i form av uaktsom informasjonssvikt eller på objektivt grunnlag. Høyesterett la til grunn at den samlende vekten av bevistvil må legges til grunn når det skal tas standpunkt til om årsakssammenheng foreligger.

Høyesterett fant ikke at det forelå noen rimelig sannsynlighetsovervekt som kunne begrunne erstatningskravet mot p-pilleprodusenten. Høyesterettsadvokat Johan Hjort var advokat for produsenten.

Gardermoen-saken

Saken gjaldt krav fra beboere i området rundt Oslo lufthavn Gardermoen om erstatning for støyplager som følge av etablering av ny hovedflyplass. Frode A. Innjord representerte naboene til flyplassen. Hovedspørsmålet i saken var om støyplagene gikk utover nabolovens tålegrense for de beboerne som hadde etablert seg i området etter at det ble anlagt flyplass på Gardermoen. Oslo lufthavn (OSL) argumenterte med at moderne fly støyet mindre enn de flyene som tidligere hadde trafikkert flyplassen på Gardermoen, og at gjennomsnittlig støynivå derfor var redusert sammenliknet med tidligere, selv om antallet flyvninger var økt. I en prinsipiell og grundig dom la Høyesterett til grunn at man ikke bare kunne se på gjennomsnittlig støynivå, men at også antallet sjenerende støyhendelser hadde betydning. Det ble dessuten lagt vekt på at den generelle utviklingen i retning av støysvakere fly gjorde at naboene ville ha fått en betydelig lavere støybelastning dersom hovedflyplassen ikke var kommet, og at det var en slik alminnelig og påregnelig utvikling man måtte ta utgangspunkt i ved vurderingen av om den naborettslige tålegrensen var overskredet. På dette grunnlag ble samtlige naboer tilkjent erstatning. Det finnes mange dommer om flyplasstøy, men Gardermodommen er det eneste eksempelet på at Høyesterett har tilkjent erstatning for økte støyulemper til naboer som har etablert seg i nærheten av en eksisterende flyplass.

Saken om Kirkegodset/Opplysningsvesenets fond
Høyesterett i plenum

Hjort prosederte i 2010 den prinsipielt viktige saken om Grunnlovsvernet av kirkegodset. Kirkegodset omfattet blant annet flere av prestegårdene, over 10 000 festetomter og betydelige verdipapirer. Anne Marie Due var prosessfullmektig og Frode A. Innjord var rettslig medhjelper i saken på vegne av Den norske kirke. Saken gjaldt om en instruks fastsatt av regjeringen om innløsning og regulering av festetomter i statlige og statsstyrte virksomheter kunne gjøres gjeldende for Opplysningsvesenets fond. Instruksen innebar i så fall at Opplysningsvesenets fonds festetomter skulle innløses og festeavgiften reguleres til gunstigere vilkår enn det som fulgte av tomtefesteloven. Det sentrale spørsmålet for tingretten og Høyesterett var om instruksen var i strid med Grunnloven § 106 som den gang fastslo at kjøpesummer og inntekter av det benefiserte gods skal kun «anvendes til Geistlighedens Bedste og Opplysningens fremme» eller at fondet skulle komme Den norske kirke til gode. Høyesteretts flertall kom til at instruksen påla fondet å ivareta samfunnsinteresser og private interesser på en måte som innebar en systematisk og betydelig reduksjon av fondets midler og instruksen var derfor ikke forenlig med Grunnloven § 106. Regjeringens instruks ble kjent ugyldig for så vidt som den påla Opplysningsvesenets fond å regulere festeavgifter og innløse festetomter på vilkår som var angitt i instruksen.

Saken ble først behandlet i Oslo tingrett som også kom til at instruksen var ugyldig overfor Opplysningsvesenets fond. Høyesteretts ankeutvalg samtykket til at anken ble brakt direkte inn for Høyesterett som behandlet ankesaken i plenum.

Nessebysaken
Høyesterett i plenum

I 2018 prosederte Hjort ved advokat Kristin Bjella som prosessfullmektig og Frode A. Innjord som rettslig medhjelper en sak for Høyesterett i plenum, som gjaldt forståelsen av finnmarksloven og ILO-konvensjonen nr 169, se HR-2018-456-P. Saken gjaldt et bygdelag i Nesseby kommune i Finnmark, som uomtvistet hadde omfattende bruksrettigheter basert på alders tids bruk i en betydelig del av kommunen. Bygdelaget gjorde gjeldende at de og ikke Finnmarkseiendommen hadde rett til å forvalte de fornybare naturressursene bruksrettighetene var knyttet til.

Høyesterett  kom i motsetning til Utmarksdomstolen for Finnmark til at lokalbefolkningen ikke hadde utøvd sine bruksrettigheter på en slik måte at det gjennom alders tids bruk var etablert bruksrettigheter som også omfattet rett til forvaltning av naturressursene. Dette innebar at den forvaltningsmyndighet Finnmarkseiendommen var tillagt som grunneier etter reglene i finnmarksloven kapittel 3, sto ved lag. Verken ILO-konvensjon nr. 169 eller andre folkerettslige regler kunne føre til noe annet resultat. Finnmarkseiendommen, som advokatfirmaet Hjort representerte,  ble frifunnet så langt utmarksdomstolens dom var påanket.

TGS-saken

Christian B. Hjort og tidligere Hjortadvokat Linn Eckhoff Dolva bistod TGS Nopec Geophysical Company ASA i en omfattende sak vedrørende anklager om medvirkning til skattesvik av ca 400 millioner kroner under leterefusjonsordningen. Forsvarerteamet bestod også av Thommessenadvokatene Henning Harborg, Ståle Kristiansen og Hedda Rysst. Saken gikk over fire år. Etter domfellelse i tingretten ble TGS endelig frifunnet ved Borgarting lagmannsretts dom av 16. april 2020. Saken var meget omfattende og reiste en rekke kompliserte faktiske og rettslige spørsmål.

Skjevdeling av aksjeverdier

I september 2020 vant Hjort frem i Høyesterett om en sak som gjaldt beviskrav om skjevdeling av verdier i næringsvirksomhet. Høyesterett drøftet blant annet om aksjonærektefellen må ta ut markedsmessig lønn for det arbeidet vedkommende har utført som ansatt i aksjeselskapet i løpet av ekteskapet. Høyesterett uttalte seg også om beviskravet generelt i skjevdelingssakene.

 

Kontaktpersoner