Dato 17. april 2026
Dato: 27. august 2026
Tid: kl. 17.00
Sted: Advokatfirmaet Hjort, Universitetsgata 1
Velkommen til vårt årlige ettermiddagsseminar om gransking og varsling.
På seminaret vil vi dele praktiske råd og erfaringsbaserte perspektiver på en rekke relevante problemstillinger som ledere og beslutningstakere møter i forbindelse med håndteringen av kritikkverdige forhold. En god prosess og saksbehandling er essensielt for å ivareta de involverte og virksomhetens omdømme.
Dato: 27. august
Tid: Fra kl. 17.00
Sted: Advokatfirmaet Hjort, Universitetsgata 1, 9. etasje
Hvor går grensene mellom varslingssaker og personalsaker – og hva innebærer det for deg som leder?
Typiske fallgruver i granskningsprosesser – og hvordan de kan unngås
Hvordan granskingsmaterialet kan og ikke kan brukes i etterfølgende saker og prosesser
Etter innledningene rundes opplegget av med plenumsdiskusjon og Q&A fra salen.
Vi inviterer til seminar om håndtering av varslinger onsdag 27. august fra kl. 17.00!
Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-6 har alle virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere plikt til å ha interne skriftlige rutiner for varsling. Også virksomheter med færre enn fem ansatte kan i noen tilfeller ha plikt til å utarbeide skriftlige varslingsrutiner dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Rutinene skal blant annet inneholde en oppfordring om å varsle om kritikkverdige forhold, fremgangsmåten for å varsle og arbeidsgivers fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varselet.
Fra 1. januar 2026 trer endringer i arbeidsmiljølovens regler om psykososialt arbeidsmiljø i kraft. Lovendringene innebærer en tydeliggjøring av arbeidsgivers plikt til å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø på linje med det fysiske arbeidsmiljøet. Selv om formålet ikke er å endre gjeldende rett, vil presiseringene innebære økte forventninger til systematisk forebygging, dokumentasjon og ledelsespraksis.
Regjeringen la i går frem forslag til endringer i permitteringsreglene for å redusere arbeidsgivers økonomiske forpliktelser ved permittering.
Arbeidsmiljøloven § 2 A-4 oppstiller forbud mot gjengjeldelse etter varsling. Ved brudd kan arbeidstaker kreve erstatning og oppreisning etter § 2 A-5. Enn så lenge har krav om erstatning i gjengjeldelsessaker vært henvist til domstolene. Det har også forekommet at gjengjeldelsesspørsmål har blitt vurdert i forbindelse med arbeidsgivers behandling av et varsel, for eksempel ved granskning.
Varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten stiller arbeidsgiver overfor en rekke vanskelige spørsmål og valg. Hvilke tiltak skal iverksettes for å avdekke hva som faktisk har skjedd? Hvor omfattende skal undersøkelsen av varselet være og hvem skal foreta undersøkelsen? Hvem skal orienteres, og hvordan skal de involverte ivaretas? Skal forholdet anmeldes?
Torsdag 23. april 2020 kl. 09.00-10.00
Når skal gransking iverksettes? Hvordan forholder styret seg til et varsel på daglig leder? Dette er bare noen av de mange spørsmålene ledelsen i en virksomhet må ta stilling til ved mistanke eller varsel om kritikkverdige forhold. Advokatfirmaet Hjort inviterer deg til et seminar med praktiske råd fra advokater med lang erfaring med denne type spørsmål.
Advokater som påtar seg granskingsoppdrag anklages ofte for ikke å være uavhengige nok. Årsaken er normalt at de allerede har et klientforhold til virksomheten som granskes. Men hvor uavhengige kan granskere være, og er uavhengighet en forutsetning for et best mulig resultat?
Granskingsutvalget avgir i dag sin utredning om feilpraktiseringen av EØS-reglene og retter kritikk mot alle involverte organer.
Gransking er en undersøkelsesmetode som brukes i situasjoner der det har fremkommet kritikkverdige forhold eller påstander om dette. I takt med et økt fokus på etikk og arbeidsmiljø har antall granskinger økt, og mange av de blir omtalt med store oppslag i mediene.
