Stine Bjørnstad

Høyesterett avsa 28. februar 2024 en avgjørelse som bidrar til å avklare rekkevidden av arbeidsgivers plikt til å frita en arbeidstaker fra nattarbeid dersom vedkommende har behov for dette av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Saken gjaldt arbeidstakerens krav til å beholde arbeidet sitt, uten nattskift.

Verneombudsordningen er et viktig ledd i virksomheters arbeid med å sikre arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Arbeidsmiljølovens kapittel 6 inneholder en plikt til å ha verneombud, og det er per i dag kun adgang til å gjøre unntak fra denne plikten i virksomheter med mindre enn ti arbeidstakere. Fra 1. januar 2024 utvides verneombudsordningen.

De siste årene har det blitt foreslått og innført en rekke endringer i arbeidsmiljøloven, og det har skjedd store innskjerpinger blant annet når det gjelder innleie. Regjeringen la 16. juni frem forslag om nye endringer, både om bruken av prøvetid, rett for skriftlige begrunnede svar dersom deltidsansatte eller midlertidige ansatte ber om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår samt kravene til skriftlige arbeidsavtaler og konsekvensene dersom disse er mangelfulle.

Den 25. mai 2023 vedtok arbeids - og inkluderingsdepartementet å innføre en godkjenningsordning for bemanningsbransjen. Godkjenningsordningen er en forlengelse av innskjerpingen av adgangen til innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak som trådte i kraft 1. april 2023.

Frem til 1. juli bør virksomheter ta en gjennomgang av sine avtaler for å avklare om det bør gjøres endringer.

Det nærmer seg slutten av et kalenderår. I den forbindelse oppstår det ofte flere spørsmål angående eventuelle resterende feriedager og i visse tilfeller også utbetaling av feriepenger.

Den 20. desember ble det klart at reglene for innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak strammes inn. Endringen vil tre i kraft 1. april 2023, og vil kunne ha stor betydning for arbeidsgivere som benytter innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak. Formålet med lovendringen er å styrke at fast og direkte ansettelse er hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Høyesterett avsa nylig en dom som fastsetter at den som har vært midlertidig ansatt som lærervikar med hjemmel i opplæringsloven § 10-6 ikke har rett til fast ansettelse etter treårsregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd. Dommen har stor betydning innenfor undervisningssektoren, og illustrerer utfordringene i bemanningssituasjonen både fra arbeidsgivers og arbeidstakers ståsted.

Den 1. juli 2022 skjer det en viktig endring på arbeidsrettens område. Da fjernes nemlig den generelle adgangen til å inngå midlertidige arbeidsavtaler i inntil ett år etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f. Dette innebærer at arbeidsgivere ikke kan ansette arbeidstakere midlertidig uten å ha en særskilt begrunnelse for det. Endringen er i tråd med hovedregelen i arbeidsmiljølovens § 14-9 første ledd om faste ansettelser, og støtter opp om regjeringens prinsipp om at arbeidstakeres rett til fast ansettelse skal styrkes i norsk arbeidsliv.

Med en stor flyktningstrøm fra Ukraina på vei ut i Europa, er diskriminering i arbeidslivet høyaktuelt.