Skal diskrimineringsnemnda avgjøre tvister om gjengjeldelse? | Hjort

Hva leter du etter?

Skal diskrimineringsnemnda avgjøre tvister om gjengjeldelse?

Arbeidsmiljøloven § 2 A-4 oppstiller forbud mot gjengjeldelse etter varsling. Ved brudd kan arbeidstaker kreve erstatning og oppreisning etter § 2 A-5. Enn så lenge har krav om erstatning i gjengjeldelsessaker vært henvist til domstolene. Det har også forekommet at gjengjeldelsesspørsmål har blitt vurdert i forbindelse med arbeidsgivers behandling av et varsel, for eksempel ved granskning.

Etter at Varslingsutvalget avga sin innstilling i 2018, har det imidlertid vært spørsmål om det skal etableres en separat tvisteløsningsmekanisme i saker om gjengjeldelse etter varsling som et lavterskeltilbud og alternativ til ordinær domstolsbehandling. Arbeids- og sosialdepartementet støttet utvalgets anbefaling om et lavterskeltilbud i gjengjeldelsessaker, og skisserte Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven og Diskrimineringsnemnda som mulige alternativer. På grunn av likheter, både av rettslig og faktisk art, mellom diskriminerings- og varslingssaker, har departementet nå landet på at Diskrimineringsnemnda er det mest hensiktsmessige alternativet. I sitt høringsnotat av 2. juli, viser departementet til at Diskrimineringsnemnda allerede innehar kompetansen nødvendig for å sikre partenes rettssikkerhet og at det fattes riktige avgjørelser.

De viktigste punktene i lovforslaget kan oppsummeres på følgende vis:

  • Departementet foreslår at det skal være muntlig behandling i nemnda dersom det kreves av en part i gjengjeldelsessaken og hvor det er krevd oppreisning.
  • Fra nemndas kompetanse er det foreslått et unntak for saker der den anførte gjengjeldelseshandlingen er en oppsigelse eller avskjed. Disse sakene vil fortsatt kun behandles av domstolene etter arbeidsmiljølovens egne prosessregler.
  • Det foreslås at Diskrimineringsnemnda skal utmåle oppreisningserstatning etter anvisningene lagt til grunn i Prop. 74 L (2018-2019), hvor det må foretas en konkret vurdering av gjengjeldelsens art og alvorlighet. Nemndas føringer for utmåling i diskrimineringssaker (oppreisning utmåles normalt til mellom 20 000 og 80 000 kroner) vil derfor ikke nødvendigvis gjelde tilsvarende i varslingssaker.
  • På samme måte som i diskrimineringssaker, foreslås det at nemnda kun skal tilkjenne erstatning for økonomisk tap dersom det er tale om såkalte «enkle saksforhold» (der innklagede gjør gjeldende manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser). Det innebærer at nemnda normalt ikke kan ilegge erstatning for økonomisk tap i gjengjeldelsessaker.

Lovforslaget, dersom det vedtas, vil måtte antas å få konsekvenser for antallet gjengjeldelsestvister som blir avgjort og innebærer en viktig endring som både bedrifter og arbeidstakere bør være klar over fremover.

Høringsnotatet kan leses i sin helhet her (PDF). Høringsfristen er 15. oktober 2020.