Sjur Obrestad Gabrielsen

Den 30. januar 2025 valgte Senterpartiet å trekke seg ut av regjeringen på grunn av uenigheter om tre EU-direktiver. De tre omstridte direktivene var fornybardirektivet, bygningsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Hva innebærer egentlig disse direktivene? Sammen med statsviter og forskningsleder Lars H. Gulbrandsen ser vi på innholdet i direktivene og belyser hva som førte til SPs exit.

I går besluttet Stortinget å slutte seg til en innstilling fra Energi- og miljøkomiteen som kan se ut til å innebære en betydelig utvidelse av adgangen til kraftutbygging i vernede vassdrag. Hvilke konsekvenser får dette?

I en pressemelding 8. februar 2025 informerer Energidepartementet om at det med virkning fra 1. juli 2025 vil gjelde en ny grense for hvilke solkraftverk som trenger konsesjon etter energiloven. Den nye grensen er på 10 MW installert effekt.

Meklingen i Fosen-saken resulterte i at den største og mest betente konflikten innen energisektoren de siste årene ble løst i minnelighet. Hvorfor ble meklingen vellykket, og kan den brukes som et eksempel til etterfølgelse i andre konflikter om utbygging av fornybar energi? Vi snakker med riksmekler Mats Ruland, som ledet meklingen.

Energidepartementet og Finansdepartementet la 9. desember 2024 frem et forslag om en ny delingsordning for fornybar kraft i næringsområder. Formålet med ordningen er å legge bedre til rette for deling av lokal kraftproduksjon innenfor avgrensede næringsområder, og på den måten gi insentiver til investeringer i fornybar kraftproduksjon, blant annet solkraft på næringsbygg.

Fylkespolitiker Ådne Naper representerer SV. Likevel tar han til orde for storstilt utbygging av mer kraft, og mener at industriens kraftbehov noen ganger må gå foran naturvern. Hvordan kan dette ha seg?

Hvilke forpliktelser har myndighetene til å redusere klimagassutslipp? Og kan spørsmål om myndighetenes tiltak (eller mangel på tiltak) for å redusere klimagassutslipp behandles av domstolene? Vi har snakket med Adele Matheson Mestad fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

I dette miniwebinaret trekker Sjur Obrestad Gabrielsen og Marianne Andvord frem flere relevante problemstillinger for videre utvikling av vannkraft.

Den som vil gjennomføre et krav som ikke innfris frivillig, må i utgangspunktet ta ut søksmål og deretter tvangsfullbyrde den rettskraftige dommen. En slik prosess kan ta flere år, og i mellomtiden kan kravet gå tapt. Tvistelovens regler om arrest og midlertidig forføyning gir mulighet for midlertidig sikring av krav, og kan være et viktig verktøy for den som ønsker å vinne frem til slutt.

For å bli kvitt alt avfallet vi produserer er det nødvendig å brenne de delene av avfallet som ikke kan gjenvinnes. Forbrenning av avfall fører til utslipp av klimagasser, men flere virksomheter som driver avfallsforbrenningsanlegg i Norge jobber nå med å utvikle løsninger for å fange og lagre klimagassene. Energisk har snakket med Lise Gunn Storeheier Karlsen fra Frevar KF og Markus Sebastian Hole fra Hafslund Celsio om muligheter og utfordringer med karbonfangst- og lagring (CCS) fra avfallsforbrenningsanlegg.

Høyesterett i storkammer avgjorde den såkalte Karasjok-saken 31. mai i år. Sammen med en av prosessfullmektigene i saken, Frode A. Innjord, har vi sett nærmere på Høyesteretts avgjørelse og dens betydning for eiendomsrett, lokalbefolkning og utbygging av fornybar energi i Karasjok.