Dato 05.02.2026
Hjort har vunnet frem i en prinsipiell arbeidsrettssak som klargjør arbeidstakers rettsstilling der arbeidsgiver bringer arbeidsavtalen til opphør før tiltredelse i ny stilling. Indre og Østre Finnmark tingrett avsa 2. februar 2026 en enstemmig dom som gjelder uavklarte rettslige spørsmål om forholdet mellom avtalelovens ugyldighetsregler og arbeidsmiljølovens stillingsvernregler.
En arbeidstaker inngikk arbeidsavtale med en kommune om stilling som sykepleier. I tråd med kravene til stillingen fremla arbeidstakeren politiattest uten anmerkninger, hvilket innebar en bekreftelse på at han ikke var siktet eller dømt for straffbare forhold. Kort tid før planlagt tiltredelse mottok kommunen imidlertid et brev fra politiet om at arbeidstakeren var mistenkt for straffbare forhold. Kommunen ble samtidig pålagt taushetsplikt overfor arbeidstakeren om opplysningene.
Omtrent én uke før planlagt tiltredelse erklærte kommunen seg løst fra arbeidsavtalen under henvisning til avtaleloven § 33. På dette tidspunktet hadde arbeidstakeren allerede sluttet i sitt tidligere arbeidsforhold, leid ut sin bolig og på andre måter innrettet seg på det nye arbeidsforholdet.
Kort tid senere ble mistanken mot arbeidstakeren avkreftet som grunnløs. Kommunen tilbød da arbeidstakeren ny stilling på samme vilkår, men arbeidstakeren avslo tilbudet fordi han ikke oppfattet tilbudet som ektefølt.
Tingretten konkluderte med at kommunen ikke hadde rettslig grunnlag for å påberope ugyldighet etter avtaleloven § 33 eller § 36. Partene var enige om at mistanken var grunnløs og retten la til grunn at arbeidstakeren verken kjente til eller burde kjent til mistanken, og at det derfor ikke var grunnlag for ugyldighet.
Dette var sakens hovedspørsmål. Kommunen anførte at det utelukkende var alminnelige avtalerettslige regler som kom til anvendelse før tiltredelse, med henvisning til Rt-2004-76 (Allmennlærer-dommen) og Rt-1988-766.
Retten var enig med Hjorts standpunkt om at fragåelse av arbeidsavtalen før tiltredelsen her måtte bedømmes etter arbeidsmiljølovens stillingsvernregler og at saken skiller seg fra saksforholdene i Rt-1988-766 og Rt-2004-76, idet arbeidsavtalen i denne saken ikke var beheftet med ugyldighetsgrunner.
Tingretten slo fast følgende rettssetninger:
Retten understreket at saken skilte seg fra Rt-1988-766 og Rt-2004-76, der Høyesterett slo fast at selv om en arbeidsavtale er beheftet med ugyldighetsgrunner må opphør etter tiltredelse bedømmes etter arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler.
Tingretten ga en omfattende begrunnelse for sitt standpunkt:
Arbeidstakers behov for vern
Retten pekte på at arbeidstakeren vil ha samme behov for arbeid og inntekt dagen før tiltredelse som dagen etter tiltredelse. En arbeidstaker vil kort tid før tiltredelse være i en like sårbar posisjon som en arbeidstaker som nettopp har tiltrådt, særlig når arbeidstakeren allerede har sagt opp tidligere stilling og innrettet seg på det nye arbeidsforholdet.
Innrettelseshensyn
Retten la vekt på at en rettstilstand der arbeidsgiver ved å uriktig påstå ugyldighet før tiltredelse kan unngå stillingsvernreglene og arbeidsmiljølovens erstatningsregler, og det vil gi arbeidsgivere uheldige incentiver. Innrettelseshensyn talte med tyngde for at stillingsvernsreglene og erstatningsreglene også måtte komme til anvendelse der en arbeidstaker med en ellers gyldig arbeidsavtale får sitt arbeidsforhold avsluttet før tiltredelse.
Avtalerettslige prinsipper
Retten understreket at når en avtale ikke kan settes til side som ugyldig, må avtalen anses gyldig. Utgangspunktet er da at avtalen skal oppfylles etter sitt innhold. Når en av partene nekter å oppfylle sine forpliktelser etter avtalen, reguleres konsekvensene av dette av de spesielle kontraktsrettslige reglene som gjelder for vedkommende avtale – for arbeidsavtaler vil det si arbeidsmiljølovens regler.
Erstatningsutmålingen
Tingretten tilkjente arbeidstakeren samlet erstatning på 250 000 kroner, fordelt på:
I tillegg ble kommunen dømt til å erstatte arbeidstakerens sakskostnader med om lag 596 000 kroner.
Dommen gir viktige rettsavklaringer. Høyesterett har i Rt-2004-76 (Allmennlærer) og HR-2021-605-A (Servitør) uttalt at en ugyldig arbeidsavtale kan termineres etter ugyldighetsreglene før tiltredelse, men må termineres etter stillingsvernsreglene etter tiltredelse.
Det som imidlertid ikke var avklart, var konsekvensene når arbeidsgiver feilaktig forsøker å terminere en gyldig arbeidsavtale før tiltredelse. Tingretten slår nå fast at arbeidsmiljølovens stillingsvernregler og erstatningsregler kommer til anvendelse også i slike situasjoner.
Dommen har betydning for:
Dommen er ennå ikke publisert på lovdata.no
Arbeidstakeren ble bistått av advokat (H) Christopher Hansteen og advokat Maria Brandtzæg fra Hjort. Saken illustrerer Hjorts kompetanse innen komplekse arbeidsrettslige problemstillinger og vilje til å ta prinsipiell viktige saker til domstolene for å avklare uavklarte rettsområder.
Som konsekvens av sammenslåingen av domstoler ved domstolsreformen i 2021 ble flere domstol-ledere overtallige i sine lederfunksjoner. De berørte embetene ble videreført som dømmende embeter i de sammenslåtte domstolene, men slik at innehaverne beholdt tittel og lønn.
I dag kom Høyesteretts avgjørelse i den såkalte tips-saken der de ansatte ved Hotel Bristol og Oslo Plaza Hotel fikk medhold at de hadde rett til å beholde mottatt tips fra kunder uten at arbeidsgiver kunne foreta trekk for kostnader til lovpålagt arbeidsgiveravgift og administrasjon.
I en dom av 13. november 2020 omgjorde Høyesterett lagmannsrettens avgjørelse og kom til at et selskap ikke hadde forpliktet seg til å tilby de ansatte tidligpensjon i forbindelse med en nedbemanning.
Den 15. oktober 2019 avsa Høyesterett dom i saken omtalt som Avlaster III (HR-2019-1914-A).
Den 27. november 2019 avsa Stavanger tingrett dom i en sak som gjaldt oppsigelsen av en arbeidstaker som var begrunnet med at hun hadde foretatt skjulte lydopptak av sine kolleger.
Den 2. november 2020 avsa Høyesterett en dom (HR-2020-2109-A) med viktige avklaringer om lønnsbegrepet og likebehandlingsprinsippet for innleide arbeidstakere
11. desember avsa Arbeidsretten en enstemmig dom som setter sluttstrek for den langvarige diskusjonen om den såkalte individuelle ettervirkningen av tariffavtaler.
I en banebrytende dom fra Arbeidsretten den 5. februar ble det satt nytt lys på lovligheten av sympatistreiker i Norge, spesielt i tilfeller hvor utenlandske arbeidsgivere er involvert. Dommen, som er av over middels prinsipiell betydning, gir viktige avklaringer om rekkevidden av Hovedavtalen mellom LO og Norges Rederiforbund og setter presedens for fremtidige arbeidskonflikter med internasjonale elementer. Med denne dommen styrkes arbeidstakernes rettigheter og muligheten for å gjennomtvinge tariffkrav mot utenlandske arbeidsgivere i Norge.
Fra 1. januar 2026 trer endringer i arbeidsmiljølovens regler om psykososialt arbeidsmiljø i kraft. Lovendringene innebærer en tydeliggjøring av arbeidsgivers plikt til å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø på linje med det fysiske arbeidsmiljøet. Selv om formålet ikke er å endre gjeldende rett, vil presiseringene innebære økte forventninger til systematisk forebygging, dokumentasjon og ledelsespraksis.
Årlig utarbeider Chambers and Partners rangeringer av advokatfirmaer og advokater basert på tilbakemeldinger fra klienter og undersøkelser i markedet. Vi er stolte over at vi kan vise til gode plasseringer i deres European Guide 2025 innen flere av våre fagområder, blant annet for første gang innen Real Estate.
7. mai arrangerte Det juridiske fakultet ved UiO arbeidsrettslunsj «Om fagforeningers mulighet til å utelukke medlemmer.» Universitetslektor Niklas Selberg fra Lund universitet innledet og advokat Christopher Hansteen fra Hjort ga en forberedt kommentar.
