Dato 24.10.2025
Bedrifter og personer som rammes av svindel forventer ofte at politiet har effektive verktøy for å inndra og tilbakeføre tapte midler. En ny Høyesterettsdom (HR-2025-2048-A) viser imidlertid at politiets muligheter er begrenset, og at svindelutsatte må handle raskt og selv vurdere sivilrettslige tiltak for å sikre økonomiske interesser.
Dommen gjaldt to unge menn som hadde fungert som såkalte «pengemuldyr» ved å motta svindelutbytte på egne bankkontoer, for deretter å overføre pengene videre til ukjente tredjemenn. Det var ikke mulig å finne pengene som var svindlet. Politiet ønsket derfor å inndra en tilsvarende sum, det vil si verdien av utbyttet, hos «muldyrene». Dette avslo Høyesterett.
Høyesteretts begrunnelse er prinsipiell: Hovedregelen er at selve gjenstanden, det vil si utbyttet, skal inndras. Det forutsetter at gjenstanden som skal inndras fremdeles er i lovbryterens besittelse. Den alternative adgangen til å inndra gjenstandens verdi må tolkes i lys av dette. Høyesterett slår fast at dette får den konsekvens at når midlene er overført til en ukjent tredjepart og ikke lenger kan spores til gjerningspersonen, mangler den nødvendige tilknytningen for inndragning.
Når penger inndras i slike saker, brukes de vanligvis til å dekke tapet til den som er svindlet. Dommen innebærer dermed at en mulig vei til kompensasjon stenges. Men det finnes fortsatt andre muligheter.
Selv om det ikke er hjemmel for inndragning, bemerker Høyesterett at tapet kan dekkes ved å kreve erstatning. Høyesterett har nemlig i en annen dom slått fast at den som er utsatt for svindel kan kreve tapet dekket også hos de som bare har fungert som «muldyr».
Politiet kan ta med slike sivile krav i straffesaken, men det er ikke gitt at de gjør det eller at kravet behandles så grundig som nødvendig.
Det er derfor svært viktig at den som er utsatt for svindel handler raskt og vurderer å selv forfølge erstatningskravet.
Straffesaken gir ingen garanti for å sikre tilbakebetaling av tapte midler.
Ta kontakt med advokat for å vurdere muligheten for erstatningskrav og andre sivilrettslige prosesser.
Jo tidligere du tar grep, desto større er sjansen for å spore og sikre midler
Høyesteretts dom viser at strafferettslig inndragning har klare begrensninger. For svindelutsatte er det derfor nødvendig å selv ta initiativ til å sikre sitt økonomiske krav.
I Advokatfirmaet Hjort har vi lang erfaring med erstatningssaker knyttet til ulike former for bedrageri. Vi kan raskt vurdere din sak og gi deg en vurdering av mulighetene for å få tilbake det tapte.
Som NRK skriver her, opplever vi en stor økning i svindelsaker av ulik form. NRK beskriver en spesielt bekymringsfull trend der eldre kvinner blir oppsøkt hjemme av personer som utgir seg for å være politi eller fra banker. Dette er bare ett eksempel på en rekke svindelmetoder som blir stadig mer utbredte og utspekulerte.
Nils Christian Langtvedt og Øivind K. Foss har bistått det italienske energiselskapet Edison, som var utsatt for omfattende direktørsvindel. Oslo tingrett dømte Danske Bank til å betale 31 millioner kroner i erstatning til energiselskapet.
Advokatfirmaet Hjort har i tingrett og lagmannsrett bistått energiselskapet Edison som i begge instanser har vunnet frem med krav om erstatning mot Danske Bank. Den 4. oktober 2023 ble det klart at saken skal behandles i Høyesterett.
Borgarting lagmannsrett avsa den 19. april 2023 dom i ankesaken i en av norgeshistoriens største bedragerisaker. Advokatfirmaet Hjort har bistått det italienske energiselskapet Edison, som i 2019 ble utsatt for en omfattende direktørsvindel.
