Sanksjonene rammer svært bredt, og angår derfor svært mange norske virksomheter. Regelverket er svært komplekst, lite tilgjengelig, og endrer seg raskt i tråd med utviklingen i krigen i Ukraina.
Norske personer og selskaper med næringsinteresser i Russland og Hviterussland eller personer og selskaper fra disse landene, bør derfor umiddelbart gjennomgå sine avtaler og kundeforhold for å se om virksomheten påvirkes av de nye sanksjonene.
Hva innebærer de nye sanksjonene?
Vedtatte restriksjoner er rettet mot finanssektoren, energisektoren, transportsektoren, eksportkontroll, i tillegg til listeføring av mange hundre personer og selskaper.
Deler av EUs siste sanksjonspakke ble innført i Norge fredag 18. mars 2022. Sanksjonene er gjort til norsk rett via Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet. De norske sanksjonene omfatter sanksjoner vedtatt i EU til og med 9. mars 2022, i tillegg til listeføringene vedtatt 15. mars. De eneste unntakene er tiltakene mot de russiske mediene, Russia Today og Sputnik.
EU innførte flere sanksjoner 15. mars 2022 som blant annet inkluderer sanksjoner mot russisk energisektor og handelsrestriksjoner knyttet til jern- og stålindustrien. Disse er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett, men det forventes å skje snarlig. Dette er restriksjoner som blant annet vil få stor innvirkning for bygge- og anleggsbransjen i Norge, som importerer store mengder stål fra Russland.
Restriksjonene er inndelt i tre kategorier:
- Geografiske restriksjoner, som gjør det forbudt å selge, levere, overføre eller eksportere nærmere opplistet varer og teknologi til fysiske eller juridiske personer i nærmere angitte geografiske områder (frem til nå har dette vært Krim og Sevastopol), og yte faglig bistand eller formidlingstjenester, finansiering eller finansiell bistand knyttet til disse kategoriene av varer og teknologi. Disse sanksjonene er nå utvidet til også å omfatte Luhansk og Donetsk.
- Sektortiltak, som forbyr import og eksport av visse forsvarsrelaterte varer, såkalt flerbruksvarer og teknologi (som kan benyttes både militært og sivilt), eksport av visse produkter for bruk i oljeindustrien, faglig bistand og finansiering, samt forbud mot handel av enkelte verdipapirer.
- Finansielle restriksjoner, som innebærer en plikt til å fryse alle penger og andre formuesgoder som tilhører de fysiske eller juridiske personene tiltakene retter seg mot, samt forbud mot å stille penger eller andre formuesgoder til rådighet for disse.
Det er viktig å være oppmerksom på at de finansielle restriksjonene automatisk blir en del av norsk rett i tråd med EUs konsoliderte liste.
Det må forventes at det vil bli vedtatt ytterligere sanksjoner så lenge krigen pågår. Det er derfor nødvendig å holde seg løpende oppdatert.
Konsekvenser av brudd på sanksjonene
Den enkelte aktør plikter å sette seg inn vedtatte restriksjoner, og hvilken betydning restriksjonene har for egen virksomhet. Det er viktig å kunne påvise hva som er gjort av undersøkelser for å vise at man har vært tilstrekkelig aktsom.
Både forsettlige og uaktsomme brudd på forskriften rammes. Konsekvensen av å forsettlig overtre bestemmelser i forskriften er straff i form av bøter eller fengsel inntil tre år eller begge deler. Dette gjelder også forsettlig deltakelse i aktiviteter som har som formål eller virkning å omgå forbudene fastsatt i forskriften, herunder ved å opptre som stedfortreder for fysiske eller juridiske personer omtalt i forbudene eller ved å opptre til deres fordel ved å benytte unntakene i forskriften. Uaktsomme overtredelser av forskriften straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler.
Norske aktører anbefales derfor å sette seg godt inn i regelverket, herunder hvilke forbud som gjelder, hvilke leveranser som krever tillatelse av Utenriksdepartementet før eksport, og hvilke utenlandske aktører det ikke er tillatt å handle med. Det er imidlertid mulig å søke om tillatelser eller unntak i tråd med forskriftens bestemmelser. Slike søknader kan rettes via Utenriksdepartementets søknadsportal E-lisens.
Regelverket er omfattende og komplekst og kan være krevede å sette seg inn i. Eksempelvis gjelder dette forhold som er av betydning for eiendomsbransjen, hvor en rekke eiendommer eies av personer eller institusjoner som er omfattet av regelverket. Informasjon om reelle eiere er ofte vanskelig tilgjengelig.
Ved usikkerhet knyttet til regelverket anbefales det at man søker juridisk bistand for nærmere avklaring.
Sanksjonenes betydning for kontraktsforpliktlser
Den omfattende listen av restriksjoner vil påvirke en rekke kontraktsforhold. Dersom varer skal anskaffes fra Russland eller Hviterussland, eller fra selskap som kontrolleres av såkalte russiske oligarker, vil sanksjonene være til hinder for dette. Varene må da skaffes fra en alternativ aktør, hvor prisene typisk vil være høyere. Det er også nærliggende at lengre leveringstid må påregnes når etterspørselen blir fordelt på færre aktører.
Det oppstår da spørsmål om den kontraktsparten som får sine forpliktelser, typisk priser og leveringstid, påvirket av sanksjonene kan kreve fristforlengelse og/eller vederlagsjustering av den andre kontraktsparten.
Eksempelvis inneholder standardkontraktene i bygge- og anleggsbransjen bestemmelser om force majeure, som er en betegnelse på uforutsette begivenheter utenfor en parts kontroll som gjør det umulig eller urimelig byrdefullt å oppfylle kontrakten. Force majeure gir rett til fristforlengelse, under forutsetning av at fire vilkår er oppfylt. De to sentrale spørsmålene er 1) hvorvidt fremdriften er hindret som følge av krigssituasjonen med påfølgende sanksjoner, og 2) hvorvidt hindringen med rimelighet kan unngås eller overvinnes.
Myndighetspålegg, som lover, forskrifter og enkeltvedtak, kan videre gi grunnlag for både fristforlengelse og vederlagsjustering etter standardkontraktene. Dette forutsetter at restriksjonene påvirker «kontraktsgjenstanden» eller «avtalte krav til prosessen».
Læren om bristende forutsetninger og avtaleloven § 36 om urimelige avtaler, kan også gi grunnlag for å revidere kontraktsbestemmelser. Terskelen for dette er svært høy. I den ekstraordinære situasjonen verden nå står overfor, kan det likevel ikke utelukkes at kontraktsrevisjon basert på disse grunnlagene vil kunne føre frem.
For nye kontrakter vil de ovennevnte, kontraktrettslige grunnlagene neppe føre til krav på fristforlengelse og/eller vederlagsjustering. Her bør risikoen for eksempelvis leveringsvansker og prisøkninger reguleres i kontrakten. Det vil også være behov for å hensynta både nasjonale og internasjonale sanksjoner i kontrakten, slik at kontrakten og virksomheten er i samsvar med de til enhver tid gjeldende tiltakene.
Hva Hjort kan bistå med
Har du behov for bistand hører vi gjerne fra deg. Hjort har omfattende erfaring med rådgivning om norske sanksjoner og kan bistå med vurderinger for å påse at eksisterende virksomhet skjer innenfor de rammer sanksjonene oppstiller. Vi opplever for tiden også stor pågang når det gjelder kontraktrettslige forpliktelser som påvirkes av krigssituasjonen. Vi oppfordrer til å ta kontakt ved spørsmål om eksisterende kontraktsforpliktelser eller behov for bistand til inngåelse av nye kontrakter.
Vi ser frem til å høre fra deg
