Regjeringen har lagt fram forslag om en såkalt fullmaktslov | Hjort

Hva leter du etter?

Regjeringen har lagt fram forslag om en såkalt fullmaktslov

Stortinget vedtar i dag en såkalt fullmaktslov. Loven gir regjeringen svært vide fullmakter til å fravike gjeldende lovbestemmelser innenfor alle samfunnsområder for å håndtere konsekvensene av Covid-19. Formålet er godt, men hvilke konsekvenser får dette for næringsliv, organisasjoner og privatpersoner?

Fullmaktsloven gir regjeringen hjemmel til å gi midlertidige forskrifter som kan utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning under alle departementenes ansvarsområder. I praksis vil dette si alle samfunns- og livsområder. De tiltakene som kan iverksettes med hjemmel i denne loven må være nødvendige for å begrense forstyrrelser av normale samfunnsfunksjoner, eller for avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig som følge av utbruddet av Covid-19. Dette nødvendighetskriteriet skal ikke tolkes strengt, og er formulert såpass vidt at begrensningen neppe vil få særlig praktisk betydning. Loven skal gis for en begrenset periode på seks måneder, men kan forlenges av Stortinget i nytt lovvedtak. Forskrifter som er gitt med hjemmel i fullmaktsloven faller bort senest når loven opphører å gjelde.

Dette innebærer at næringsliv, privatpersoner og samfunnet for øvrig må forberede seg på at det iverksettes ytterligere og mer omfattende tiltak enn det som allerede er gjort med hjemmel i blant annet smittevernloven. Samtidig skal loven gi regjeringen nødvendig rom for raskt å kunne avhjelpe konsekvenser for befolkningen. Jeg skal se nærmere på noen områder der fullmaktsloven kan bli brukt, enten til fordel eller ulempe for den det gjelder.

Sammenslutninger som aksjeselskaper, sameier, politiske partier og samfunnsorganisasjoner er bundet av en rekke formelle krav i lovgivningen. Eksempler er frister for å avholde årsmøter eller sende inn regnskap, krav til at saksbehandlingen skjer i fysiske møter og til at undertegning av protokoller og andre dokumenter skal skje skriftlig. Fullmaktsloven gir regjeringen muligheter for raskt å kunne gi regler som tilpasser disse kravene til dagens situasjon. Det kan for eksempel gis regler om fristutsettelser og økt bruk av fjernmøteteknologi. Blant de lovene det kan være aktuelt å midlertidig gjøre unntak fra er blant annet selskapsloven og aksjeselskapslovene, finansforetaksloven, regnskapsloven, eierseksjonsloven og burettslagslova.

Utbruddet av Covid-19 har ført til en situasjon der det kan oppstå behov for raskt å kunne mobilisere tilgjengelig arbeidskraft innen ulike sektorer, til å omdisponere arbeidskraft til der behovet er størst eller til å foreta beordring av arbeidstakere. Fullmaktsloven gir hjemmel til å gi midlertidige unntak fra arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Dette kan få konsekvenser for en rekke arbeidstakere innen ulike sektorer.

Fullmaktsloven gir alle departementene hjemmel til å fravike saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven eller andre lover som regulerer kontakten mellom myndighetene og befolkningen. Det kan for eksempel være krevende for offentlige myndigheter å overholde saksbehandlingsfrister, veiledningsplikt og utredningsplikt. Med hjemmel i fullmaktsloven kan slike regler nå fravikes. I praksis kan dette bety at behandlingen av saker vil ta lenger tid, og at bedrifter og privatpersoner ikke kan regne med å ha de samme rettssikkerhetsgarantiene som før.

Av andre områder som kan bli berørt av fullmaktsloven nevnes også personvernet. Med hjemmel i fullmaktsloven kan det gis større rom for at nødvendig behandling av personopplysninger skal kunne foretas innenfor rammene av personvernforordningen.

Det er foreløpig uklart hvilke tiltak som vil bli iverksatt i medhold av fullmaktsloven. Hjort vil følge utviklingen nøye, og bistår løpende bedrifter og privatpersoner med juridisk bistand knyttet til utbruddet av Covid-19.


Ta kontakt med vårt korona-ekspertteam på korona@hjort.no eller ring oss på 22471800 dersom du har utfordringer eller juridiske problemstillinger knyttet til koronaviruset.