Aktuelt

Diskusjonen om personvernaspektene ved utlevering av lønnsopplysninger til fagforeningene har pågått lenge. NHO og LO har sammen etterspurt en lovendring for å tydeliggjøre at slik utlevering ikke strider mot personvernregelverket. Dersom dette gjennomføres, vil det stilles strengere krav til tariffavtalenes utforming for at behandling av personopplysninger skal kunne bygge på disse.

Den 7. januar 2021 avsa Bergen tingrett dom om avskjed i arbeidsforhold. En egenoppsigelse fra en ansatt som var signert under press fra arbeidsgiver, ble ansett for å være en avskjed. Arbeidsgiver fikk ikke medhold i at de i ettertid hadde trukket avskjeden tilbake etter avtalelovens regel om tilbakekall, såkalt «re integra».

EØS-rettens betydning for strafferetten begrenser seg ikke til NAV-skandalen.

Siden mars ifjor har samfunnet måttet tåle store og uforutsigbare belastninger som følge pandemien og de restriksjoner som besluttes og innføres av myndigheter og bedrifter. Bygge- og anleggsbransjen har tatt sin del av belastningene, men har i stor utstrekning opprettholdt produksjonen gjennom denne perioden. Fra 29. januar 2021 er hovedregelen – foreløpig i to uker fremover – at kun norske statsborgere og utlendinger som er bosatt i Norge får reise inn i landet. Dette vil raskt få stor betydning for en rekke aktører i bransjen og reiser både kontrakts-, arbeids- og strafferettslige spørsmål.

Mange norske virksomheter har store kostnader i forbindelse med krav om innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Stortinget har vedtatt at det vil være mulig å søke om å få dekket deler av disse kostnadene.

Organet som tilsvarer det norske Datatilsynet i den tyske delstaten Niedersachsen annonserte 8. januar at de har vedtatt et overtredelsesgebyr på 10,4 millioner euro til en virksomhet som selger PCer og annet elektronisk utstyr. Begrunnelsen var at virksomheten over en periode på minst 2 år hadde gjennomført kameraovervåkning av de ansatte, både i salgslokalene, på virksomhetens lager og på de ansattes oppholdsrom.

Dom hvor hovedspørsmålene var om byggherren hadde reklamert for sent over en prosjekteringsfeil, og om den prosjekterende som følge av passivitet hadde mistet retten til å påberope seg for sen reklamasjon.

Kristian Brandt er på Stortinget når rapporten om EØS-saken skal behandles

Fylkesmannen i Vestland vedtok i mars i år at morselskapet BKK AS i energikonsernet BKK er omfattet av offentleglova. BKK AS var uenig i dette, og tok ut søksmål mot staten med krav om at Fylkesmannens vedtak er ugyldig. I dommen fra Bergen tingrett 23. november 2020 gis staten medhold. Hvilken betydning har dette for andre morselskap i offentlig eide energikonsern?