Forholdet til kunder og kontraktsforpliktelser
Konsekvenser for partenes forpliktelser
Utgangspunktet er at partene bærer risikoen for egne forutsetninger når det gjelder gjennomføring av kontrakten. Dette gjelder imidlertid ikke dersom forutsetningene endres som følge av forhold som kontraktsparten har risikoen for, myndighetsbeslutniinger (forskrifter og enkeltvedtak) eller forhold ingen av partene kunne forutse, gjerne omtalt som force majeure.
Samordning og koordinering
Begge parter har et ansvar for å søke og begrense konsekvensene av slike forutsetningsendringer for kontraktsforpliktelsene. Det vil være et kontraktsbrudd dersom en part velger å forholde seg passiv uten å utrede og avklare alternativer som begrenser konsekvensene av forholdet.
Konsekvenser for vederlaget
For force majeure er regelen i de fleste entreprisekontraktene at man ikke har krav på justering av vederlaget. Dette innebærer at entreprenøren må bære kostnadene ved forlenget rigg og evt. ventetid som følge av forsinkelsen, mens byggherren på sin side må tåle forsinkelse i prosjektet og ellers bære sine kstnader som følge av dette. Hvorvidt forutsetningssvikten faktisk skal anses som et force majeure-forhold, er en konkret vurdering. I våre dager er det for eksempel vanskelig å si at innstramninger i korona-tiltak kommer overraskende i og med at koronarestriksjonen for tiden nærmest må ansees som det normale, og noe partene bør hensynta i prosjektet.
Husk å varsle og holde kontraktspart orientert om konsekvensene
De mest benyttetde entreprisekontraktene i Norge har ganske omfattende varslingsregimer for situasjonen der forutsetningen for gjennomføring av prosjektet endres. I de fleste kontraktene har man krav til skriftlighet og at kontraktsparten må varsles innen en kort frist, typisk uten ugrunnet opphold. Vanligvis vil for sent eller manglende varsel medføre at forutsetningen som påvirket prosjektet ikke kan påberopes som grunnlag for justering av vederlag eller leveringsfrister i prosjektet. Selv om det kan være usikkert om det skal skje en justering av fremdriftr eller vederlag, er det viktig at man varsler, slik at man ikke mister kravet som følge av manglende varsel
Brudd på korona-reglene
Det kan også reises spørsmål om hvilket ansvar en kontraktspart har dersom feks. en ansatt eller underleverandør jukser med koronatesten, bryter karanteneregler eller annen lov.
Arbeidsrettslige problemstillinger
Regjeringens begrunnelse for å stenge grensene er at det nå må tas i bruk svært strenge smitteverntiltak for å hindre omfattende smitte av det muterte korona-viruset. Dette har medført at vi i Hjorts Arbeidslivsavdeling har fått en rekke spørsmål som blant annet:
- Kan vi permittere ansatte som ikke kommer til Norge?
- Vilkåret om arbeidsmangel er ikke tilstede, da det ofte er i realiteten det motsatt. Altså et stort behov for arbeidskraft. En arbeidsavtale er en ytelses mot ytelseskontrakt, så selv om ansatte har en legitim grunn for å ikke møte, så vil det kunne etter en konkret vurdering være grunnlag for å leie inn andre som er i landet.
- Hva skjer i så fall med lønnsplikten overfor de som ikke kommer seg på jobb?
- Kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid for de som er i landet?
- Kan arbeidsgiver nekte at ansatte reiser ut av landet?
- Dersom vi må stenge virksomheten – kan vi permittere med to dagers varsel?
- Nå som vi er såpass tidlig i året, så er det mange som har mye ferie. Kan vi pålegge ansatte å ta ut ferie – både de som ikke kommer seg til Norge og evt. de som blir rammet av at vi stenger?
Ta kontakt dersom du har behov for å diskutere en problemstilling knyttet til arbeidsgivers handlingsrom som følge av at Norge stenger.
Strafferettslige konsekvenser
Innreisereglene reiser også strafferettslige problemstillinger ved brudd på reglene.
For utenlandske statsborgere som reiser ulovlig inn i landet, vil en praktisk konsekvens kunne være bortvisning. Personer som blir bortvist, skal forlate Norge uten ugrunnet opphold. Vedtak om bortvisning treffes av politiet eller Utlendingsdirektoratet.
Utenlandske statsborgere som bryter innreisereglene risikerer også straff. Straffen er bot, fengsel inntil seks måneder, eller begge deler. Også utenlandske statsborgere som gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i forbindelse med innreisekontroll eller senere behandling av spørsmålet om innreiseadgang, kan straffes etter bestemmelsen. Skyldkravet er i begge tilfeller forsett. Regjeringen har gitt uttrykk for at straffebestemmelsen ikke vil bli hyppig brukt, men at det av hensyn til respekten for regelverket og de formål det skal ivareta, er viktig å kunne reagere med straff i de mest alvorlige tilfellene.
Personer som medvirker til brudd på innreisereglene kan straffes. Også selskaper som har medvirket til overtredelse av innreisereglene kan straffes, jf. reglene om foretaksstraff. Straff for selskaper beror på en helhetsvurdering, hvor det blant annet skal legges vekt på straffens preventive virkning, og om selskapet har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel av lovbruddet.
Det kan også reises spørsmål om det er ulovlig for bedrifter å la ansatte som har brutt innreiseforbudet arbeide, og det er mulig at dette kan anses som medvirkning til brudd på smittevernreglene i covid-forskriften.