Aktuelt

Arbeidsgiver kan straffes med fengsel i opptil seks måneder.

EU-domstolen styrker rettssikkerheten der forvaltningen etterforsker lovbrudd.

Hjortadvokatene Christopher Hansteen og Vibeke Holm Teslo har bistått Nationaltheatret i en sak om brudd på likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelse om lik lønn for likt arbeid, og forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn.

Diskusjonen om personvernaspektene ved utlevering av lønnsopplysninger til fagforeningene har pågått lenge. NHO og LO har sammen etterspurt en lovendring for å tydeliggjøre at slik utlevering ikke strider mot personvernregelverket. Dersom dette gjennomføres, vil det stilles strengere krav til tariffavtalenes utforming for at behandling av personopplysninger skal kunne bygge på disse.

Den 7. januar 2021 avsa Bergen tingrett dom om avskjed i arbeidsforhold. En egenoppsigelse fra en ansatt som var signert under press fra arbeidsgiver, ble ansett for å være en avskjed. Arbeidsgiver fikk ikke medhold i at de i ettertid hadde trukket avskjeden tilbake etter avtalelovens regel om tilbakekall, såkalt «re integra».

EØS-rettens betydning for strafferetten begrenser seg ikke til NAV-skandalen.

Siden mars ifjor har samfunnet måttet tåle store og uforutsigbare belastninger som følge pandemien og de restriksjoner som besluttes og innføres av myndigheter og bedrifter. Bygge- og anleggsbransjen har tatt sin del av belastningene, men har i stor utstrekning opprettholdt produksjonen gjennom denne perioden. Fra 29. januar 2021 er hovedregelen – foreløpig i to uker fremover – at kun norske statsborgere og utlendinger som er bosatt i Norge får reise inn i landet. Dette vil raskt få stor betydning for en rekke aktører i bransjen og reiser både kontrakts-, arbeids- og strafferettslige spørsmål.

Mange norske virksomheter har store kostnader i forbindelse med krav om innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Stortinget har vedtatt at det vil være mulig å søke om å få dekket deler av disse kostnadene.

Organet som tilsvarer det norske Datatilsynet i den tyske delstaten Niedersachsen annonserte 8. januar at de har vedtatt et overtredelsesgebyr på 10,4 millioner euro til en virksomhet som selger PCer og annet elektronisk utstyr. Begrunnelsen var at virksomheten over en periode på minst 2 år hadde gjennomført kameraovervåkning av de ansatte, både i salgslokalene, på virksomhetens lager og på de ansattes oppholdsrom.