Fortrolig helsehjelp

Nylig ble det avsagt en dom i Høyesterett som viser at legers taushetsplikt er vidtrekkende - følgende kronikk av bl.a. Hjort-advokat Pål M. Andreassen sto å lese i VG papiravisen 26. november.

Pål_M_Andreassen

En pasient ankommer sykehusets akuttmottak bevisstløs. På seg har han en liten pose med det helsepersonellet antar er narkotika. Sykehuset har ikke lov til å oppbevare dette og kontakter politiet for avlevering i tråd med interne rutiner. Politiet etterspør pasientens identitet. Legen vil ikke røpe den og viser til sin taushetsplikt. Politimannen sier at han vil undersøke posen for DNA for å identifisere posens eier. Legen gnir så posen mellom hendene og overleverer den til politiet. Slik fjerner han DNA spor og avidentifiserer posen. Politiet svarer med å straffeforfølge legen for å ødelegge bevis (strl § 132).

Taushetsplikten

6. november avsa Høyesterett dom i saken. Legen ble gitt medhold i at han ikke kunne straffes fordi handlingen fulgte av legens taushetsplikt.  Dommen har
prinsipiell betydning for grenseoppgangen mellom politiets etterforskning og helsetjenestens vern av pasientinformasjon.    

"Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i daglig samkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg holde hemmelig og aldri avsløre."

Sitatet er hentet fra den hippokratiske legeed. I likhet med mye annen lovgivning som retter seg mot helsepersonell er taushetsplikten en etisk forpliktelse som også er gjort til lov. Helsepersonell er i økende grad underlagt rettslig regulering. Brytes slike forpliktelser kan det få rettslige konsekvenser. Brudd på taushetsplikten kan føre til både tilsynsreaksjoner og straff.

Speilbildet av taushetsplikten er pasientens rett til konfidensialitet. Uten denne vil det være fare for at enkelte pasienter unnlater å be om helsehjelp når de har behov for det. Behovet for konfidensialitet er sterkest for sårbare grupper. De som har vært involvert i straffbare handlinger, mennesker utsatt for overgrep, og utlendinger som frykter utsendelse skal være trygge på at besøket hos legen eller psykologen kan gjennomføres uten at det blir kjent for politiet.

Hva er taushetsbelagt?

Høyesteretts dom viser at legers taushetsplikt er vidtrekkende. Den gjelder ikke bare informasjon om diagnoser og helsetilstand. I denne saken var politiet ute etter pasientens identitet. Dommen bekrefter at selve pasientrelasjonen er underlagt taushetsplikten. Pasientens identitet er med andre ord ikke bare hemmelig hvor det er fare for at særlig sensitive opplysninger kan komme ut. Dommen er derfor av interesse utover de situasjoner hvor pasienten har vært involvert i straffbare handlinger. Dessuten gjelder taushetsplikten uavhengig av informasjonens form. Legen selv mente at overlevering uten å fjerne DNA ville være det samme som å levere posen med en lapp med pasientens navn på. At det var materiale på posen som kunne bidra til å identifisere pasienten var i følge Høyesterett  tilstrekkelig til at taushetsplikten inntrådte.

Krav til aktiv handling

Å tie er kjernen i taushetsplikten. Det følger imidlertid av helsepersonelloven § 21 at helsepersonell har plikt til «å hindre» at uvedkommende får tilgang til personlige opplysninger om pasienter og pårørende.  En slik aktivitetsplikt ble tatt inn i lovgivningen med legeloven i 1981. Det har hittil vært uklart hvilken aktivitet som kreves. Nå har Høyesterett for første gang tatt stilling til hvor langt aktivitetskravet i taushetsplikten rekker ved å vurdere legens handling da han gned narkotikaposen mellom hendene. I den situasjonen han sto i var det etter Høyesteretts oppfatning rimelig å kreve dette av legen. Hver yrkesutøver må utøve et konkret og verdibasert skjønn i det aktuelle tilfelle. 

Straffeforfølge

Bruk av straff er samfunnets ytterste uttrykk for misbilligelse. Som legens forsvarere er vi kritiske til politi- og påtalemyndighetens prioriteringer da det valgte å straffeforfølge denne hendelsen i tre domstolsinstanser. Det var på det rene at det ikke lå kritikkverdige motiver bak handlingen. Legens eneste hensikt var å overholde det han mente fulgte av taushetsplikten.

Etter vårt syn bør det foreligge særlige grunner for å straffeforfølge helsepersonell som har utøvd sin gjerning etter beste evne. Helsepersonell
må forholde seg til en rekke regler om opplysningsplikt og taushetsplikt.
Balansegangen vil kunne være krevende. I denne saken vurderte legen situasjonen korrekt og han handlet slik han skulle. I senere saker bør politi- og påtalemyndigheten se hen til at det også må være rom for feilvurderinger fra helsepersonell uten at disse møtes med strafforfølgning.

Vi skal ha trygge sykehus. Helsepersonell skal lindre og behandle. Stiller Høyesterett krav til at helsepersonell indirekte skal legge til rette for kriminell virksomhet?

Etter vår oppfatning er ikke det tilfellet. Poenget i saken er at pasienter ikke skal bli straffeforfulgt som konsekvens av sitt møte med helsetjenesten.

Det foregår mye nødvendig og godt samarbeid mellom politi og helsetjeneste. Det kan være utfordrende for begge parter i et slikt samarbeid å forholde seg til lovbestemt taushetsplikt.  Vi er i en tid hvor pasientens konfidensialitetsvern i møtet med helsetjenesten er under press fra aktører som ønsker informasjon.Vi håper Høyesteretts avgjørelse vil bidra til større forståelse mellom helsetjeneste og politi om hverandres roller.

Avgjørelsen gir grunn til at helsevesenet vurderer nærmere rutiner for hvordan overlevering av narkotika kan skje på en måte som ikke innebærer unødvendig risiko for at pasientens identitet røpes.