Enklere, men strengere anskaffelsesregler for bruk av underleverandører

Nærings- og fiskeridepartementet sendte før sommeren nye regler om offentlige anskaffelser på høring. Formålet er et enklere anskaffelsesregelverk, som samtidig skal sikre at leverandørene overholder nasjonale og internasjonale regler om miljø, menneskerettigheter og arbeidsrettigheter. Ett grep som foreslås er nye og strengere regler om bruk av underleverandører.

iStock_000003626042Large

Det er vanlig i entrepriseforhold å benytte underleverandører. Selv om hovedleverandøren står ansvarlig overfor oppdragsgiver for underleveransene, ser man at oppdragsgivere i enkelte tilfeller ønsker å ha en mer direkte kontroll med underleverandørene. Formålet er dels å forsikre seg om at man får en tilfredsstillende leveranse, og dels å sikre at også underleverandørene oppfyller de krav som forventes av leverandører til det offentlige. Det kan også være et poeng fra et samfunnsmessig ståsted å utvide kontrollen med underleverandørene, for å være trygg på at alle ledd i leverandørkjeden overholder for eksempel gjeldende lønns- og arbeidsvilkår.

Som vi omtalte i vårt nyhetsbrev 1/2015, mener også Regjeringen at en regulering av bruken av underleverandører kan være et grep i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Tenkningen er at jo flere ledd det er i leverandørkjeden, jo svakere vil kontrollen med den enkelte leverandøren være. Regjeringen har derfor besluttet å innføre en forskriftsbestemmelse som gir oppdragsgiver adgang til å sette et tak på antall ledd i leverandørkjeden. Den nærmere utformingen av bestemmelsen er imidlertid foreløpig ikke klar.

Et annet virkemiddel for å sikre kontroll med leverandørene, er forslaget om at oppdragsgiver skal gis rett til å kreve at bestemte «kritiske» oppgaver skal utføres av (hoved)leverandøren selv. Begrensningen vil gjelde ved tjenester, bygge- og anleggsarbeider og anskaffelser av varer som inkluderer monterings- og installasjonsarbeid.

For å sikre oversikt over leverandørkjeden foreslås det videre at oppdragsgiver skal kreve å få blant annet kontaktinformasjon til den enkelte underleverandør som skal benyttes. Dette vil gjelde ved bygge- og anleggsarbeider og ved tjenestearbeider på steder som er under oppdragsgivers direkte tilsyn, som for eksempel skoler, idrettsanlegg og andre offentlige bygninger og anlegg. Oppdragsgivers plikt til å etterspørre informasjonen skal bare gjelde for første ledd i underleverandørkjeden, men det vil ikke være noe i veien for at tilsvarende opplysninger innhentes også for underleverandørenes underleverandører osv.

For å motvirke kriminalitet, bidra til allmennhetens tillit og skape like konkurransevilkår, foreslår departementet endelig at oppdragsgiver skal kunne kontrollere om det er forhold ved underleverandørene som gjør dem uegnet til å bidra til kontraktarbeidet. Hvis det i løpet av konkurransen blir kjent at en underleverandør for eksempel har begått straffbare handlinger eller alvorlige brudd på regler om miljø eller arbeidsforhold, kan oppdragsgiver kreve at underleverandøren skiftes ut og etter omstendighetene erstattes med en annen.

Det er forventet at de nye anskaffelsesreglene vil bli vedtatt og tre i kraft i løpet av våren 2016.