Enklere for kommuner å støtte lokale prosjekter uten å rammes av EØS-avtalens statsstøtteregler

Kommuner og fylkeskommuner har de siste 10-15 årene stadig fått erfare at EØS-avtalens statsstøtteregler begrenser muligheten til å støtte lokalt næringsliv. I en serie statsstøttevedtak fra september bekrefter likevel EU-kommisjonen at noen typer støtte til lokale prosjekter eller næringsdrivende ikke rammes av statsstøtteregelverket, fordi støtten ikke påvirker handelen med andre EØS-land.

ESA vs lokale virksomheter

Problematiske statsstøtteregler for kommunale prosjekter

Kommuner og fylkeskommuner støter ofte på statsstøttereglene der de ønsker å sette i gang prosjekter i kommunen eller fylkeskommunen. Som hovedregel må tiltaket da meldes til ESA for godkjenning før det iverksettes. Dette er både tid- og ressurskrevende, og lokale myndigheter opplever det ofte som nokså underlig at salg av kommunale tomter til rabattert pris eller støtte til den lokale fotballklubben skal godkjennes i Brussel. For å slippe ESA-notifikasjon, forsøker man ofte å utforme støttetiltak etter reglene i gruppeunntaket eller reglene om bagatellmessig støtte. Men dette er ikke alltid så lett, for både gruppeunntaket og reglene om bagatellmessig støtte setter nokså strenge grenser for hvilke kostnader myndighetene kan dekke og hvilke beløp de kan gi i støtte.

Det har i prinsippet alltid vært slik at tiltak som ikke påvirker samhandelen mellom EØS-landene, skal gå klar av statsstøtteregelverket. Problemet er at støtte til virksomhet rettet mot et lokalt marked likevel nesten alltid rammes fordi man tradisjonelt har tolket reglene strengt; Selv om ingen drar til Sverige for å gå på treningssenter, kan utenlandske treningssenterkjeder være interesserte i å etablere seg i Norge. Det har derfor vært vanskelig å komme unna statsstøttereglene med henvisning til at støttetiltaket ikke påvirker samhandelen.

Enklere å støtte virksomhet rettet mot et lokalt marked

De siste par årene synes både EU-kommisjonen og ESA likevel i noe større grad å akseptere at enkelte typer lokale støttetiltak ikke rammes av statsstøttereglene. ESA har blant annet akseptert at støtte til bygging av svømmeanlegg ikke påvirker samhandelen. Siden april 2015 har EU-kommisjonen konkludert i tolv saker med at lokale støttetiltak ikke påvirket samhandelen og derfor ikke utgjorde statsstøtte. Sakene gjaldt blant annet støtte til kulturelle aktiviteter på lokalspråket, støtte til sports/fritidsfasiliteter beregnet på et lokalt publikum, til småbåthavner og til virksomhet innen sosial-/helsesektoren.

Denne siste runden med avgjørelser fra EU i september bekrefter dermed at det er et visst rom for at kommuner og fylkeskommuner kan gi støtte til lokale prosjekter og næringsdrivende, også der vilkårene i gruppeunntaket eller reglene om bagatellmessig støtte ikke er oppfylt. Et støttetiltak kan falle utenfor statsstøttereglene der virksomheten er rettet mot et lokalt marked, og heller ikke andre forhold tyder på at grensekryssende handel og investeringer påvirkes.

Når det er sagt, er det er likevel viktig å understreke at det ikke dreier seg om noe generelt frislipp. Lokale støttetiltak vil fortsatt ofte rammes av statsstøttereglene, det er ikke alene nok at virksomheten bare betjener et lokalt marked. Og det lønner seg ikke å ta sjanser på dette området. Blir støtten klaget inn for ESA, kan klagesaken bli ressurskrevende, og enden på visa kan bli at støttemottaker må betale støtten tilbake. Så selv om ny vedtakspraksis viser at det er større rom for støtte til lokal virksomhet enn mange kanskje har trodd, har både støttegiver og støttemottaker følgelig alt å vinne på å få spørsmålet grundig vurdert før støtten utbetales.