Åpenhetsloven – nye krav til ansvarlig virksomhetsstyring, aktsomhet og åpenhet - Hjort
Hva leter du etter?

Åpenhetsloven – nye krav til ansvarlig virksomhetsstyring, aktsomhet og åpenhet

I løpet av de siste tiårene har det blitt stadig større oppmerksomhet om næringslivets ansvar for miljø, bærekraft og menneskerettigheter ikke bare i egen virksomhet, men også i leverandørkjeden. Forslag om ny åpenhetslov skal lovregulere større selskapers plikter til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre offentlig for arbeidet med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Forslag om ny åpenhetslov i Norge
Både FN og OECD har etablert normer og retningslinjer for ansvarlig næringsvirksomhet, som mange større virksomheter allerede er godt kjent med og har etablert mekanismer for å etterleve. EUs grønne klassifiseringssystem (taksonomi) og revisjon av direktivet om ikke-finansiell rapportering gjenspeiler den samme internasjonale trenden om ansvarliggjøring av næringslivet og økt betydning av miljø og bærekraft i kapitalmarkedet, som også har gitt seg utslag i enkelte staters nasjonale lovgivning.

 

 


Foto: Kord AS

Åpenhetsloven

I april i år la Barne- og familiedepartementet fram forslag om en ny lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

Lovens virkeområde
Forslaget innebærer at større virksomheter pålegges å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og å gi allmennheten innsyn i hvordan virksomhetene håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er fremkommet gjennom aktsomhetsvurderingen.

Kravet er begrenset til de to temaene grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. «Større virksomheter» defineres som alle virksomheter som faller under regnskapslovens definisjon av «store foretak», samt virksomheter som oppfyller minst to av tre vilkår knyttet til omsetning, balanse og antall ansatte. Både norske virksomheter og utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige i Norge, faller under lovens virkeområde.

Aktsomhetsvurdering
Virksomheter som faller inn under lovens virkeområde må gjennomføre en aktsomhetsvurdering («due diligence»). Dette innebærer etter lovforslagets § 4 å forankre ansvarlighet i interne retningslinjer og kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold som virksomheten har forårsaket eller bidratt til, enten gjennom virksomhetens egen forretningsvirksomhet eller mellom leverandørkjeden eller forretningspartnere.

Videre må virksomhetene iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser og følge med på gjennomføringen og resultatene av disse tiltakene. Virksomhetene må også sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning det dette er påkrevd.

Lovforslaget legger opp til en risikobasert tilnærming, og metoden vil være velkjent for virksomheter som har velfungerende internkontrollsystemer, for eksempel for HMS, behandling av personopplysninger, arbeid for å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering eller overordnet regelverksetterlevelse (compliance).

I tillegg inngår kommunikasjon med «interessenter og rettighetshavere» i aktsomhetsvurderingen. Slik kommunikasjon gjelder de negative konsekvensene som risikovurderingen har avdekket, og interessenter og rettighetshavere er først og fremst de som kan bli berørte av disse negative konsekvensene. Dette kan gjelde arbeidstakere, fagforeninger, representanter for lokalsamfunn, sivilsamfunnsorganisasjoner, investorer og bransje- og handelssammenslutninger.

Aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig, og stå i forhold til virksomhetens størrelse og de risikoene som identifiseres.

Advokatfirmaet Hjort har som en del av sitt samarbeid med Amnesty International Norge, utarbeidet et notat om lovregulering av virksomheters menneskerettighetsansvar. Notatet ble framlagt som en del av Amnestys høringsinnspill til forslag til ny åpenhetslov.


Redegjørelsesplikt og åpenhet
I tillegg til kommunikasjonen med direkte interessenter og rettighetshavere som en del av aktsomhetsvurderingen, så inneholder lovforslaget en redegjørelsesplikt overfor omverden.

Den offentlige redegjørelsen skal inneholde informasjon som virksomheten har sammenstilt gjennom aktsomhetsvurderingen. Redegjørelsen skal minst inneholde en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår. I tillegg skal den inneholde opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket, og tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse vesentlig risiko for negative konsekvenser.

Lovforslaget gir også enhver rett til informasjon etter skriftlig forespørsel om hvordan virksomhetene håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. En slik forespørsel kan knytte seg til konkrete varer og tjenester.

Virksomheter bør forberede seg på lovendringen
Selv om forpliktelsene etter dette lovforslaget er avgrenset til større virksomheter, understreker departementet i lovproposisjonen at også andre virksomheter forventes å kjenne til og etterleve UNGP og OECDs retningslinjer. Departementet åpner for at loven senere kan få bredere anvendelsesområde, når den har fått virke for de store virksomhetene og en kan evaluere effekten.

Alle virksomheter bør dermed gjøre seg kjent med UNGP og OECDs retningslinjer, og store og mellomstore virksomheter bør forberede seg på den nye åpenhetsloven ved å kartlegge leverandørkjeder og utforme rutiner som gjør det enkelt å oppfylle de nye kravene.

 

I Advokatfirmaet Hjort har vi har lang erfaring med å bistå både norske og internasjonale virksomheter med å utforme og iverksette effektive og risikobaserte internkontrollsystemer. Les mer og kontakt oss her.