Julie Kjeldseth

Kan entreprenøren kreve tilleggsverderlag som følge av økt arbeidsgiveravgift? Hvordan skal krav på dagmulkt hensyntas ved fastsettelse av merverdiavgift for utført arbeid? Norges Høyesterett har nylig avsagt en dom hvor disse spørsmålene er blitt behandlet.

I statsbudsjettet for 2023 fremmet Finansdepartement forslag til endring i reglene om tidfesting av merverdiavgift som vil forbedre likviditeten på omtvistet krav. Den klare hovedregelen etter bokføringsreglene er at tidspunktet for utstedelse av formriktig fakturaer legges til grunn for entreprenørens plikt til å betale merverdiavgift, uavhengig av om fakturamottaker, byggherren, betaler eller ikke. Bygge- og anleggsbransjen har over lang tid etterlyst regelendring som bidrar til at merverdiavgiften på omtvistede krav først skal betales når kravet er betalt eller avklart.

Flere av NS-kontraktene som benyttes i bygge- og anleggsprosjekter inneholder bestemmelse om frist for entreprenøren til å ta ut søksmål ved avslag fra byggherren på et varsel om irregulær endring, vederlagsjustering eller fristforlengelse.

Norge vedtok nylig historiske strenge sanksjoner mot Russland, russiske selskaper og statsborgere. Brudd på sanksjonene er straffebelagt, og kan ha stor betydning for eksisterende og fremtidige kontraktsforhold.

Den enkelte seksjonseier i et boligsameie kan ikke fremme krav mot utbygger om utbedring av mangler ved fellesarealene. Et slikt krav må fremmes gjennom sameiets organer.

I løpet av de senere årene har det dukket opp flere modeller som alternativer til rene salg av nye boliger. «Leie før eie» er en av disse.

Dom hvor hovedspørsmålene var om byggherren hadde reklamert for sent over en prosjekteringsfeil, og om den prosjekterende som følge av passivitet hadde mistet retten til å påberope seg for sen reklamasjon.

Boligutleie har stadig blitt mer populært – både som en mulighet for finansiering av eget hjem og som en sideinntekt. Spesielt har fenomenet økt som følge av den såkalte delingsøkonomien, som forenkler boligutleie.

Avhendingslova regulerer forholdet mellom kjøper og selger ved salg av fast eiendom. I 2019 vedtok Stortinget enkelte endringer i loven, som må påregnes å kunne få stor betydning for både selger og kjøper ved salg av bruktbolig.

Lov om avhending av fast eiendom (avhendingslova) regulerer kjøper og selgers plikter og rettigheter ved kjøp og salg av fast eiendom. Hvilket løsøre og øvrig tilbehør som skal medfølge eiendommen kan avtales fritt mellom partene, men dersom det ikke foreligger en særskilt avtale, følger det av § 3-4 at eiendommen skal overdras med de ting som er på eiendommen og som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal være der.

Byrådserklæringen, som ble offentliggjort tirsdag 22. oktober, legger grunnlaget for det politiske byrådssammarbeidet mellom AP, MDG og SV i perioden 2019 til 2023. I tillegg til å være et politisk dokument, vil byrådserklæringen også være retningsgivende for kommunens og de enkelte kommunale etatenes myndighetsutøvelse. Byrådserklæringens planer for by- og boligutviklingen, som omtales i det videre, må påregnes å være av stor betydning for aktører i eiendomsbransjen.

Husleieloven § 4-3 åpner for at partene i et leieforhold, etter en viss tid, kan kreve at leien justeres til «gjengs leie». Tilpasning til «gjengs leie» innebærer at leien justeres til «et representativt gjennomsnitt av det leienivået som allerede er etablert på stedet ved leie av liknende husrom på liknende leievilkår», slik det uttrykkes i forarbeidene.