Lovendring hever taket for overtredelsesgebyrer fra Arbeidstilsynet

Hva betyr lovendringen, og hva er formålet?

Lovendringen ble vedtatt i Stortinget i forrige uke. Når den trer i kraft, vil rammen for overtredelsesgebyr være 50 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), det vil si ca. 6,2 millioner kr med dagens sats. For selskaper med stor omsetning, vil det kunne gis bøter på fire prosent av virksomhetens omsetning. I dag er rammen for overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet 15 G (ca. 1,8 millioner kr).

Bakgrunnen for lovendringen er et politisk ønske om å slå hardere ned på arbeidslivskriminalitet. Endringen begrunnes blant annet med at det ikke skal lønne seg å bryte arbeidsmiljølovens regler. Den økonomiske gevinsten virksomheten sitter igjen med etter lovbrudd, vil ifølge lovgiver kunne overstige dagens ramme for overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven. Det kan for eksempel være tilfellet ved omfattende brudd på arbeidstidsbestemmelser eller plikten til å betale allmenngjort lønn. Som følge av dette mente lovgiver at rammen for overtredelsesgebyr måtte heves betydelig.

Muligheten til å gi høye gebyrer skal ha avskrekkende effekt og virke individual- og allmennpreventivt. Endringen er også begrunnet med at rammene for overtredelsesgebyr i andre norske lover har økt de senere år, for eksempel gebyrene som gis av Datatilsynet eller Konkurransetilsynet. Arbeidstilsynets gebyr burde ifølge forarbeidene til loven stå i et rimelig forhold til rammene i sammenlignbar lovgivning. For eksempel har Konkurransetilsynet allerede en maksimal ramme for overtredelsesgebyr etter konkurranseloven på inntil ti prosent av virksomhetens omsetning.

Slik vil arbeidsmiljøloven § 18-10 første ledd lyde når lovendringer trer i kraft:

«Arbeidstilsynet kan ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser som nevnt i § 18-6 første ledd. Overtredelsesgebyr kan ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen og kan utgjøre inntil 50 ganger grunnbeløpet i folketrygden eller fire prosent av virksomhetens årsomsetning. Det høyeste beløpet utgjør den øvre rammen.»

Betydningen for selskaper med stor omsetning

Den markante hevingen vil kunne ha særlig betydning for selskaper med stor omsetning. Den nye bestemmelsen i arbeidsmiljøloven innebærer at 4 prosent av virksomhetens omsetning utgjør rammen for overtredelsesgebyret hvis dette beløpet er høyere enn 50 G. Regelen vil med dagens G-regulering, ha praktisk betydning for virksomheter med årlig omsetning på 150 millioner kr eller mer. Det vil imidlertid ikke være noen automatikk i at det gis overtredelsesgebyr utover 50 G til virksomheter med slik omsetning.

Ifølge lovgiver skal regelen bidra til at Arbeidstilsynet har et fleksibelt sanksjonsmiddel, som sikrer at gebyrene virker likt for små og store virksomheter.

Når utsteder Arbeidstilsynet overtredelsesgebyr?

Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon. Det vil si at det kan ilegges av forvaltningen, uten involvering av verken politi, påtalemyndighet eller domstolene. Overtredelsesgebyr anses imidlertid som straff etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. På stadig flere områder får forvaltningsmyndighetene hjemmel til å ilegge slike gebyrer, og rammene for gebyrene har gjennomgående blitt hevet.

Lovgivers intensjon er fremdeles at de mest alvorlige sakene skal anmeldes og følges opp i det ordinære straffesporet av politiet og påtalemyndigheten, med de rettssikkerhetsgarantier dette innebærer (for eksempel retten til forsvarer).

Arbeidstilsynet kan ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr for alvorlige eller gjentatte lovbrudd på arbeidsmiljølovens regler som kan få store konsekvenser for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Det gjelder for eksempel plikten til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø eller overholdelse av arbeidstidsbestemmelser.

Det er ingen automatikk i at en virksomhet blir ilagt overtredelsesgebyr – dette er opp til Arbeidstilsynets skjønn. Ved vurdering av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og hva gebyret i så fall skal utmåles til, skal det blant annet legges vekt på alvorligheten av lovbruddet, om virksomheten har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen og på virksomhetens økonomiske evne.

Dette må virksomheter huske på

Selv om det ikke er noen automatikk i at Arbeidstilsynet vil utstede flere og høyere overtredelsesgebyrer, har departementet lagt til grunn at lovendringen naturlig også vil føre til en økning i gebyrnivået generelt, særlig ved omfattende og grove overtredelser.

Når lovendringen trer i kraft, vil det dermed bli enda viktigere for norske virksomheter å sikre etterlevelse av reglene på arbeidsmiljølovens område. Dette stiller blant annet krav til gode rutiner og retningslinjer, og tilstrekkelig kompetanse i alle ledd av virksomheten. Det er best å ha alt på plass før Arbeidstilsynet banker på døren.

Advokatfirmaet Hjort har solid kompetanse på arbeidsrett, administrative sanksjoner og foretaksstraff. Vi bistår selskaper og virksomheter med å etterleve arbeidsmiljølovens regler, blant annet gjennom å utarbeide rutiner og retningslinjer. Vi bistår også i saker om overtredelsesgebyr og foretaksstraff. Ta gjerne kontakt med oss.