Bakgrunn
En arbeidstaker er ikke selv part i arbeidsgiverens kollektive pensjonsforsikringsavtale, men arbeidstakeren er begunstiget og har rettigheter etter avtalen. I den konkrete saken Høyesterett nå har behandlet, hadde arbeidstakeren i 2013 fått innvilget delvis uførepensjon i henhold til arbeidsgiverens pensjonsforsikringsavtale. Grunnlaget for beregningen av alderspensjonsopptjeningen knyttet til uføregraden ble ikke oppjustert i takt med arbeidstakerens lønnsutvikling de etterfølgende årene. Arbeidstakeren reiste derfor sak mot forsikringsselskapet, med krav om oppjustering av pensjonsgrunnlaget.
Søksmålet ble først avvist av tingretten etter tvisteloven § 1-3, fordi arbeidstakeren etter rettens syn ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til pensjonsforsikringsavtalen mellom arbeidsgiver og forsikringsselskapet. Lagmannsretten kom til samme resultat, men begrunnet dette med at fremming av søksmålet var betinget av at arbeidsgiveren også ble trukket inn som part i saken.
Arbeidstakeren anket saken til Høyesterett, som måtte ta endelig stilling til om søksmålet skulle tillates fremmet.
Tvistelovens vilkår for å reise søksmål
Tvisteloven § 1-3 oppstiller et krav om at den som reiser sak må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort overfor den som saksøkes. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.
I trepartsforhold som dette oppstår det spørsmål om en begunstiget i arbeidsgiverens pensjonsforsikringsavtale kan reise søksmål direkte mot pensjonsforsikringsselskapet.
Høyesteretts vurdering
Høyesterett understreker i kjennelsen at en arbeidstaker som løpende opptjener pensjonsrettigheter, har et reelt og aktuelt behov for å få avklart innholdet i disse rettighetene, også mens opptjeningen pågår. Spørsmålet om hvorvidt arbeidstakeren faktisk har slike rettigheter som arbeidstakeren anfører, er et materielt spørsmål som må avgjøres ved realitetsbehandlingen. Slike søksmål kan derfor ikke avvises.
Høyesterett klargjør videre at arbeidsgiveren ikke må trekkes inn som part i slike søksmål. At arbeidsgiveren kan bli indirekte berørt, som gjennom økte premieforpliktelser, er ikke tilstrekkelig til å kreve dette.
Et krav om at arbeidsgiveren alltid må saksøkes sammen med forsikringsselskapet, ville i praksis tvinge arbeidstakere til å reise søksmål mot egne arbeidsgivere i slike saker, noe mange arbeidstakere ønsker å unngå. Høyesterett viste til at det var vanskelig å se hva arbeidsgiveren skulle kunne bidra med, som ikke kunne håndteres av forsikringsselskapet. Høyesterett la dessuten vekt på arbeidstakers legitime interesse i å begrense sakskostnadene og unngå unødvendig konfrontasjon med egen arbeidsgiver.
Oppsummering
Kjennelsen klargjør at arbeidstakere kan rette krav om oppjustering av pensjonsgrunnlaget direkte mot arbeidsgiverens forsikringsselskap, og gir derfor en viktig generell avklaring av arbeidstakers prosessuelle rettigheter i slike saker.
