Finnes det ingen arvinger i noen av klassene, tilfaller arven frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.
Ektefellens særstilling: Er det arvinger i første klasse, arver ektefellen ¼. Er det arvinger i andre klasse, arver ektefellen ½. I alle andre tilfeller arver ektefellen alt.
Samboers arverett (4G) supplerer første arvegangsklasse der samboer har, har hatt eller venter felles barn med avdøde.
Dødsboskifte – valg av skifteform
Når tingretten mottar melding om et dødsfall, tilskrives arvingene og gis 60 dagers frist til å velge skifteform. Valget står mellom privat skifte, offentlig skifte og – for ektefelle (og i begrenset grad, samboer) – uskiftet bo.
Før valget tas bør du skaffe deg god oversikt over avdødes formue og gjeld. Be om en formuesfullmakt fra retten, som gir deg tilgang til siste skattemelding og saldoopplysninger på bankkonti. Om du er utrygg på gjeldssituasjonen kan du begjære proklama, som innebærer at kreditorer må melde kravene innen en angitt frist. Skaff oversikt over hvem som er arvinger etter loven og/eller testament.
Uskiftet bo
Uskiftet bo gir den gjenlevende ektefellen rett til å utsette skiftet og fortsette å disponere over fellesverdiene som om begge ektefellene levde, uten å gjøre opp arven med arvingene umiddelbart.
Retten til uskiftet bo gjelder som utgangspunkt overfor felles livsarvinger. Har avdøde særkullsbarn (barn fra et tidligere forhold), kreves disse barnas samtykke.
Den gjenlevende ektefellen har vid råderett over boet, men kan ikke uten videre gi bort større verdier eller yte forskudd på arv. Uskiftet bo opphører når den gjenlevende ektefellen dør, gifter seg på nytt, eller velger å skifte frivillig. I noen tilfeller kan også arvingene kreve skifte av uskifteboet, blant annet dersom gjenlevende er samboer i mer enn to år.
Vær særlig oppmerksom på at uskifteordningen altså ikke gjelder overfor særkullsbarn – boet må skiftes med disse livsarvingene umiddelbart, om de ikke gir samtykke. Dette er en viktig forskjell mellom første gangs ekteskap og ekteskap der en eller begge parter har barn fra tidligere forhold.
En samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, har også en begrenset rett til uskiftet bo.
Les mer om forskjellene mellom skiftet og uskiftet bo her.
Privat skifte
Privat skifte er den vanligste formen for dødsboskifte i Norge. Arvingene får en skifteattest og gjennomfører bobehandlingen og oppgjøret selv eller ved advokat. Forutsetningen er at alle arvingene er enige, og at minst én arving påtar seg ansvaret for avdødes gjeld. (OBS: dersom gjelden overstiger verdiene i boet, kan arvingene ende opp med å «arve gjeld»). Privat skifte er normalt raskere og rimeligere enn offentlig skifte.
Offentlig skifte
Ved offentlig skifte tar tingretten ansvar for å fordele boet gjennom en oppnevnt bobestyrer. Denne formen er særlig aktuell når arvingene ikke blir enige, ingen ønsker å påta seg gjeldsansvaret (man «arver ikke gjeld»), eller boet er særlig komplisert. Offentlig skifte gir en juridisk korrekt og nøytral fordeling, men kan være mer tid- og kostnadskrevende.
Les mer om forskjellene mellom privat og offentlig skifte her.
Identifisering av arven – «dødsboet»
Arven («dødsboet») består av alle aktiva og passiva avdøde etterlater seg. Nettoformuen – det som fordeles mellom arvingene – beregnes ved å trekke gjeld fra eiendeler. All gjeld må gjøres opp før arven kan fordeles.
Gjenlevende ektefelle eller samboer
Dersom avdøde var gift eller samboer, må det først avklares hva som hører til dødsboet og hva som tilhører den gjenlevende. For ektefeller avhenger dette av formuesordningen (felleseie eller særeie). For samboere vil en samboeravtale kunne klargjøre eierforholdene.
I slike tilfeller gjennomføres et sammensatt skifte: først et ektefelle-/samboerskifte, deretter selve dødsboskiftet.
- Felleseie og særeie: Felleseie deles som utgangspunkt likt mellom ektefellene, mens særeie holdes utenfor delingen. Ektefeller kan ved ektepakt bestemme at alt eller deler av formuen skal være særeie. Særeie kan også være bestemt av arvelater eller giver.
- Skjevdeling: Selv om noe formelt er felleseie, kan verdier som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde ved ekteskapets inngåelse – eller som vedkommende senere har mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen – kreves holdt utenfor delingen. Skjevdelingsreglene kompliserer ikke sjelden det økonomiske oppgjøret mellom den gjenlevende ektefellen og arvingene. Dette kan forebygges ved å opprette ektepakt der slike midler identifiseres og gjøres til særeie.
- Samboeravtale: En samboeravtale regulerer de økonomiske forholdene mellom samboere og klargjør hvem som eier hva. Både ektepakter og samboeravtaler er av sentral betydning for avgrensningen mellom dødsboet og den gjenlevendes formue.
Skattemessige forhold ved arv
Arveavgiften ble avskaffet i Norge i 2014. Arvinger betaler ikke avgift til staten på det de arver. Det kan likevel oppstå andre skattemessige spørsmål:
- Formuesskatt: Dersom arven øker mottakerens formue over fribeløpet for formuesskatt, kan det medføre økt formueskatt.
- Inntektsskatt: Arver du eiendeler som genererer inntekt – for eksempel utleieeiendommer eller aksjer – skal inntekten beskattes løpende.
- Dokumentavgift: Ved overføring av fast eiendom påløper det dokumentavgift (2,5 % av markedsverdi) dersom eiendommen overføres til andre enn ektefelle/samboer eller arvinger innenfor arvegangsklassene. Arvinger som kvalifiserer for fritak, må likevel betale dokumentavgift på det som overstiger egen lovbestemt arveandel.
- Inngangsverdi ved senere salg: Arvinger som overtar eiendeler som eiendom eller aksjer, overtar avdødes inngangsverdi. Eventuell gevinst ved et fremtidig salg beregnes fra denne verdien, noe som kan ha betydelig skattemessig konsekvens.
Internasjonale forhold
Utenlandsk statsborger bosatt i Norge
Dødsboskiftet gjennomføres i Norge etter norsk rett når avdøde hadde sitt vanlige bosted her. Dette gjelder også utenlandske statsborgere. Arven fordeles etter norsk arvelov med mindre avdøde i testament lovlig har bestemt at statsborgerskapslandets arverett skal gjelde. Et slikt lovvalg må være uttrykkelig og i testaments form.
Begrenser lovvalget ektefellens eller samboerens arverett etter norsk lov, er begrensningen bare gyldig dersom ektefellen/samboeren ble gjort kjent med lovvalget mens arvelateren levde. Lovvalgsadgangen bortfaller dersom den utenlandske statsborgeren også erverver norsk statsborgerskap.
Vi anbefaler at utenlandske statsborgere som bosetter seg i Norge, kontakter advokat for rådgivning, ikke bare om testament, men også om formuesordningen i ekteskapet.
Norsk statsborger bosatt i utlandet
Er du som norsk statsborger bosatt i utlandet, er hovedregelen at skiftet gjennomføres i bostedslandet. Bostedslandet kan i noen tilfeller kreve en erklæring fra norsk domstol om arveforholdene. Dokumentasjon fra bostedslandet trer i stedet for norsk skifteattest og benyttes direkte overfor Kartverket og banker i Norge.
Unntak finnes:
- Formue i Norge kan skiftes her dersom bostedslandet ikke krever skifte og Oslo tingrett finner det hensiktsmessig.
- Formue i utlandet kan skiftes i Norge dersom avdøde var norsk statsborger.
Oslo tingrett behandler anmodninger om skifte i Norge og utsteder skifteattest dersom vilkårene er oppfylt. Attesten kan omfatte all formue eller begrenses til formue i Norge.
Vi anbefaler at norske statsborgere som bosetter seg i utlandet, kontakter advokat i bostedslandet – særlig om testament og formuesordning.
Utenlandsk statsborger bosatt i utlandet
Hovedregelen er at skiftet behandles i bostedslandet. Unntak kan gjøres for formue avdøde etterlater seg i Norge, dersom bostedslandet ikke krever skifte og Oslo tingrett finner det hensiktsmessig. Skifteattesten vil i så fall være begrenset til formue i Norge. Hvem som er arvinger, fastsettes etter bostedslandets arvelov.
Generasjonsskifte kontra arveoppgjør?
Et generasjonsskifte blir planlagt og gjennomført mens du lever. På den måten kan skiftet skreddersys i større grad enn ved et arveoppgjør, som først gjennomføres ved din bortgang.
Advokatfirmaet Hjort bistår deg
Advokatfirmaet Hjort har bred og langvarig erfaring med arverett og dødsboskifte – fra arveplanlegging og generasjonsskifte til gjennomføring av privat og offentlig skifte. Vi arbeider også jevnlig med saker som har internasjonale elementer.
Partner Karen Margrethe Bugge er oppført på Oslo tingretts liste over offentlig oppnevnte bostyrere.
Ta gjerne kontakt med oss for en innledende samtale.
