Privat eller offentlig skifte av dødsbo? | Hjort

Hva leter du etter?

Privat eller offentlig skifte av dødsbo?

Dødsfall reiser mange praktiske og juridiske spørsmål de etterlatte må ta stilling til. Dersom uskifte ikke er aktuelt, vil det første spørsmålet være om arvingene ønsker å skifte boet privat eller offentlig. Det kan være hensiktsmessig å engasjere en advokat som kan bistå med praktisk viktig informasjon som kan forenkle bobehandlingen, særlig hvis det er uenigheter mellom arvingene.

Hva må tas hånd om ved et dødsfall?

Ved et dødsfall oppstår praktiske oppgaver for de etterlatte.

Når noen dør, skal det for det første sendes melding om dødsfallet til domstolene. Dødsfallsmelding sendes som regel av begravelsesbyrået på vegne av de etterlatte.

De etterlatte må ta så  stilling til begravelsen. Da er det viktig at det så tidlig som mulig avklares om avdøde hadde opprettet et testament, siden testamentet kan ha bestemmelser om gjennomføringen av gravferden. Som hovedregel må testamentet være i original.

Deretter skal avdødes aktiva og passiva håndteres, – offentlige myndigheter skal orienteres, og arv skal fordeles til de som er arvinger i dødsboet til avdøde.

Dersom avdøde etterlater seg en ektefelle kan vedkommende ofte velge å bli sittende i uskiftet bo. Å sitte i uskiftet bo betyr at skifteoppgjøret utsettes til den gjenlevende ektefellen også går bort, eller selv ønsker å skifte det uskiftede boet. Dersom avdøde har særkullsbarn, må disse samtykke til at ektefellen sitter i uskiftet bo. Melding om uskiftet bo sendes til tingretten og tingretten utsteder uskifteattest som sendes ektefellen. Uskifteattest gir ektefellen rett til å råde over avdødes aktiva og passiva.

Når noen dør, skal det for det første sendes melding om dødsfallet til domstolene.

Privat eller offentlig skifte?

Målet med bobehandlingen er å fordele eiendeler og betale gjeld, samt å avslutte avdødes forhold til myndighetene. De fleste arvinger ordner den praktiske bobehandlingen selv. Arvingene kan velge å gjennomføre skiftet sammen, gi fullmakt til én eller flere, eller overlate skiftet til en tredjepart – for eksempel en advokat. Forutsetningen for privat skifte er at minst én av arvingene påtar seg gjeldsansvaret etter avdøde.

Dersom ingen av arvingene ønsker å overta gjeldsansvaret, eller det er store konflikter mellom dem, kan offentlig skifte være et et fornuftig alternativ. Ved offentlig skifte overtas boet av en objektiv bobestyrer, oppnevnt av tingretten. Offentlig skifte kan gi partene større tillit til prosessen. Samtidig kan et offentlig skifte  medføre større kostnader og ta lengre tid.

Arvingenes rettigheter etter arve- og skiftelovgivningen avhenger av om man er loddeier eller legatar. Forskjellen er at en loddeier mottar hele eller en andel av dødsboet, i motsetning til en legatar som mottar et spesifikt beløp eller gjenstand. Skillet mellom arving og legatar får betydning for styringsretten over boet, for eksempel retten til å begjære offentlige skifte, se under.

Privat skifte

Privat skifte forutsetter at minst én av arvingene påtar seg gjeldsansvar. Dersom flere av arvingene påtar seg gjeldsansvaret sammen, hefter de fullt og solidarisk overfor avdødes kreditorer. Hvis man mangler oversikt over avdødes økonomi eller av andre grunner ønsker å avklare hvilke kreditorer som har krav mot avdøde, kan man be tingretten utstede et preklusivt proklama. Preklusivt proklama gir kreditorene seks ukers frist til å melde sine krav mot boet.

Boet må overtas til privat skifte innen 60 dager fra dødsfallet. Den eller de som har overtatt boet vil få skifteattest som gir adgang til å disponere over avdødes konti, undertegne avtaler på vegne av dødsboet og treffe nødvendige beslutninger underveis. Alle arvingene skal delta når beslutninger tas. Det kan likevel være praktisk at en av arvingene gis fullmakt til å undertegne på vegne av dødsboet.

Når boet skiftes privat er det arvingene som gjør arbeidet og tar beslutningene, uten tingrettens bistand. Det skal avklares hvem som er arvinger i boet, skaffes oversikt over avdødes eiendeler og gjeld, man skal bli enige om hvordan et eventuelt testament skal tolkes, betale regninger, rydde i papirer, verdsette og fordele eiendommer med mer.

Det er viktig å være oppmerksom på at dødsboet er et eget skattesubjekt. Dette betyr at dødsboet er skattepliktig fra dødsfallet og frem til det endelige oppgjøret er ferdig.

Fordi det er mye som skal følges opp i en dødsbobehandling, velger mange å få hjelp av en advokat til å gjennomføre det private skiftet.

Offentlig skifte

Ved offentlig skifte oppnevnes en bobestyrer av retten. Bobestyrer har samme myndighet som tingretten til å treffe nødvendige beslutninger for å drive bobehandlingen fremover.

Skifteloven regulerer hvem som kan kreve offentlig skifte og når. En loddeier kan alltid kreve offentlig skifte av boet. Forutsetningen er at boet ikke er ferdig skiftet og at det er nok midler i boet til å dekke skifteomkostningene. Dersom dette ikke er tilfelle, kan det stilles krav til sikkerhet fra den som begjærer offentlig skifte. Legatarer kan kun unntaksvis kreve offentlig skifte, dersom det er snakk om et vesentlig legat eller arven ikke er mottatt innen 1 år etter dødsfallet. Arvelater kan også  i sitt testament bestemme at boet skal skiftes offentlig.

Retten til offentlig skifte foreldes 3 år etter dødsfall eller opphør av uskifte.

I den innledende fasen innhenter bobestyrer opplysninger og kartlegger hvilke arvinger som finnes. Deretter sendes nødvendig informasjon til arvingene og de kalles inn til bomøte. Hensikten med bomøtet er å opplyse arvingene om prosessen, kostnader og fremdrift. Videre skal det foretas en gjennomgang av aktiva og passiva, testament og eventuelle ektepakter samt hvilke arvinger som har rettigheter i boet. Bomøtet er også en god anledning til å kartlegge eventuelle uenigheter mellom arvingene.

Bobestyreren treffer nødvendige beslutninger underveis. Før viktige avgjørelser har loddeierne krav på å få uttale seg. Oppstår det uenighet underveis i bobehandlingen, kan man først forsøke mekling. Dersom arvingene ikke blir enige vil bobestyrer innstille på frister til søksmål. Uenighet kan for eksempel dreie seg om gyldigheten av et testament, verdien av en eiendom eller hvem som skal overta boligen.

Bobestyreren skal forvalte boets aktiva på en god måte. Forvaltningen innebærer å føre boregnskap, sørge for salg/kasting av de aktiva som arvingene ikke skal overta, dekke skatter, avgifter og andre løpende utgifter og gjøre opp avdødes bankinnskudd og utestående krav. Bobestyrer skal også sørge for forhåndsligning av boet og lage utkast til fordeling av boet.  Fordelingen fastsettes ved kjennelse av retten.

Ny arve- og skiftelov

I mai 2019 vedtok Stortinget ny arve- og skiftelov. Loven har foreløpig ikke trådt i kraft og inntil videre gjelder bestemmelsene i arveloven av 1972 og skifteloven av 1930. Den nye loven trer antakelig i kraft i løpet av 2021.

De mest sentrale reglene er videreført i den nye arveloven. Det er likevel noen endringer å være oppmerksom på, både ved arveplanlegging og på skiftet av dødsboet.

I den nye loven er pliktdelsarvens maksimale beløp oppjustert fra 1 millioner kroner til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Med dagens satser utgjør 15 G ca 1,5 millioner kroner. Den nye loven gir også økt frihet for testator til å bestemme fordelingen av eiendeler mellom arvingene, også dersom eiendelen er verdt mer enn arvingens andel av arven.

Mange testamenter inneholder bestemmelser om pliktdelsarven. Det er vedtatt en overgangsregel som innebærer at gyldigheten av en testamentarisk disposisjon skal avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. For pliktdelsarv gjelder likevel ny lov dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse.

 

Behov for advokatbistand?

Advokatfirmaet Hjort bistår i alle ledd av arveoppgjøret. Vi gjennomfører til enhver tid skifte av store og små private dødsboer for både veldedige organisasjoner og privatpersoner. Vi behandler i tillegg offentlige boer, og har fast bobestyreroppdrag på offentlig skifte for Oslo byfogdembete. Vi er ellers behjelpelige med arverettslig rådgivning og tvisteløsning.