Ved et dødsfall oppstår mange praktiske oppgaver for de etterlatte. Når noen dør, skal det for det første sendes melding om dødsfallet til domstolene. Dør vedkommende i Norge, sendes dødsfallsmelding normalt av begravelsesbyrået på vegne av de etterlatte. Er dødsfallet skjedd i utlandet, må de etterlatte normalt følge opp dette selv.
De etterlatte må ta stilling til begravelsen. Da er det viktig at det så tidlig som mulig avklares om avdøde hadde opprettet et testament, siden testamentet kan ha bestemmelser om gjennomføringen av gravferden.
Når dødsfallet er registrert hos retten, sender retten ut et standardbrev der arvingene gis 60 dagers frist regnet fra dødsfallstidspunktet, til å ta stilling til skifteform. Tingrettene gir normalt forlengelse av fristen dersom man har behov for det. Dersom avdøde hadde opprettet testament som var lagret ved tingretten, sendes en kopi av testamentet ut sammen med brevet.
Er man arving i dødsboet kan man be tingretten utstede en formuesfullmakt. Formuesfullmakten kan benyttes overfor skatteetaten for å få ut siste skattemelding, og overfor bank for å få opplyst saldo på avdødes bankkonti, samt transaksjonsdata for de siste tre månedene før dødsfallet. På denne måten kan man skaffe seg oversikt over verdier og gjeldsposter i boet, før man tar stilling til om man vil ta boet til privat eller offentlig skifte.
Dersom avdøde etterlater seg en ektefelle, kan vedkommende ofte velge å bli sittende i uskiftet bo. Å sitte i uskiftet bo betyr at skifteoppgjøret utsettes til den gjenlevende ektefellen også går bort, eller selv ønsker å skifte boet. Dersom avdøde har særkullsbarn, må disse samtykke til at ektefellen sitter i uskiftet bo. Melding om uskiftet bo sendes til tingretten og tingretten utsteder uskifteattest til ektefellen. Uskifteattest gir ektefellen rett til å råde over avdødes aktiva og passiva.
Når noen dør, skal det for det første sendes melding om dødsfallet til domstolene.
Privat eller offentlig skifte?
Målet med en bobehandling er å gjøre opp avdødes gjeld og skatteforpliktelser, avslutte avdødes konti, abonnementer med videre, og så fordele eiendeler og verdier mellom arvingene i boet.
De fleste arvinger ordner den praktiske bobehandlingen selv. Arvingene kan velge å gjennomføre skiftet sammen, gi fullmakt til én eller flere, eller overlate skiftet til en tredjepart – for eksempel en advokat. Forutsetningen for privat skifte er at minst én av arvingene påtar seg gjeldsansvaret etter avdøde.
Dersom ingen av arvingene ønsker å overta gjeldsansvaret, eller det er store konflikter mellom dem, det er mange arvinger, man mangler oversikt over arvinger eller arvinger er bosatt i utlandet, kan offentlig skifte være et godt alternativ.
Ved et offentlig skifte overtas boet av en objektiv bostyrer, oppnevnt av tingretten. Bostyreren er en advokat med særskilt kompetanse på arverett.
Et offentlig skifte kan gi partene større tillit til prosessen og ikke sjelden løses tvistespørsmål ved hjelp av bostyreren. Samtidig kan et offentlig skifte medføre større kostnader og ta noe lengre tid.
Privat skifte av dødsbo
Et privat skifte forutsetter at minst én av arvingene påtar seg gjeldsansvar. Dersom flere av arvingene påtar seg gjeldsansvaret sammen, hefter de fullt og solidarisk overfor avdødes kreditorer. Hvis man mangler oversikt over avdødes økonomi og ønsker å avklare hvilke kreditorer som har krav mot avdøde, kan man be tingretten utstede et preklusivt proklama.
Et preklusivt proklama betyr at avdødes kreditorer får seks ukers frist til å melde sine krav mot boet. Krav som ikke er meldt innen fristen faller bort. Dette gjelder likevel ikke skatte- og avgiftskrav, eller krav med pantesikkerhet.
Den eller de som har overtatt boet til privat skifte sender inn erklæring om privat skifte. Dette kan også gjøres elektronisk. Retten utsteder deretter en skifteattest som gir adgang til å disponere over avdødes konti, undertegne avtaler på vegne av dødsboet og treffe nødvendige beslutninger underveis.
Dersom alle arvinger signerer erklæring om skifte, kan tingretten utstede skifteattest før 60 dagers fristen er løpt ut. I motsatt fall må retten vente til fristen er utløpt.
Når boet skiftes privat, er det arvingene som gjør arbeidet og tar beslutningene, uten tingrettens bistand. Det skal avklares hvem som er arvinger i boet, skaffes oversikt over avdødes eiendeler og gjeld, man skal bli enige om hvordan et eventuelt testament skal tolkes, betale regninger, avslutte abonnementer, verdsette og fordele eiendommer med mer. Ikke sjelden er det også behov for å avslutte profil/hjemmeside i sosiale medier.
Det er viktig å være oppmerksom på at dødsboet er et eget skattesubjekt. Det betyr at dødsboet er skattepliktig fra dødsfallet og frem til det endelige oppgjøret er ferdig.
Offentlig skifte av dødsbo
Arvelater kan i sitt testament ha bestemt at boet skal skiftes offentlig. Videre kan enhver som er arving begjære offentlig skifte av boet, unntatt arvinger som bare skal motta et bestemt avgrenset gode av liten verdi.
Den som krever offentlig skifte må stille sikkerhet for skifteomkostningene. Dette gjelder ikke dersom det er utvilsomt at boets eiendeler er tilstrekkelige til å dekke disse kostnadene. Retten fastsetter sikkerhetens størrelse, som vanligvis beløper seg til ca. kr 50 000.
Offentlig skifte kan kreves så lenge bobehandlingen ikke er ferdigstilt. Slik kan et dødsbo starte som et privat skifte, og senere gå til offentlig skifte.
Retten til offentlig skifte foreldes 3 år etter dødsfall eller opphør av uskifte.
Ved offentlig skifte oppnevnes en bostyrer av retten. Bostyrer har samme myndighet som retten til å treffe alle nødvendige beslutninger for å drive bobehandlingen fremover.
I den innledende fasen innhenter bostyrer opplysninger og kartlegger hvem som er arvinger. Deretter sendes nødvendig informasjon til arvingene og de kalles inn til bomøte. Hensikten med bomøtet er å opplyse arvingene om prosessen, kostnader og fremdrift. Videre skal det foretas en gjennomgang av aktiva og passiva, testament og eventuelle ektepakter, samt hvilke arvinger som har rettigheter i boet. I bomøtet klarlegges også eventuelle uenigheter mellom arvingene.
Ved uenighet vil bostyrer forsøke å megle frem løsninger mellom arvingene. Uenighet kan for eksempel dreie seg om gyldigheten av et testament eller hvem som skal overta en eiendom. Der arvingene ikke blir enige vil bostyrer tilskrive retten og be om at det settes frist for å reise skiftetvist.
Bostyreren skal forvalte boets aktiva og sørge for en effektiv bobehandling. Forvaltningen innebærer å føre boregnskap, sørge for salg/kasting av de aktiva som arvingene ikke skal overta, dekke skatter, avgifter og andre løpende utgifter og gjøre opp avdødes bankinnskudd og utestående krav. Bostyrer skal også sørge for forhåndsfastsettelse av skatt og lage utkast til fordeling av boet. Fordelingen fastsettes ved kjennelse av retten.
Behov for advokatbistand?
Advokatfirmaet Hjort bistår i alle ledd av arveoppgjøret. Vi gjennomfører til enhver tid skifte av store og små private dødsboer for både veldedige organisasjoner og privatpersoner. Vi behandler i tillegg offentlige boer, og har fast bobestyreroppdrag på offentlig skifte for Oslo byfogdembete. Vi er ellers behjelpelige med arverettslig rådgivning og tvisteløsning.
