Aktuelt

Buskerud tingretts avgjørelse fra 21. september 2021 i en sak om landbruksunntaket, hvor grunneieren fikk medhold i en tvist om innløsning av en festetomt for av hytte, er prinsipielt viktig.

Alt som er synlig på visning kan ikke utgjøre en mangel senere

Landbruksunntaket har vært under et politisk press de senere år og vil ganske klart bli en valgkampsak i høstens stortingsvalg.

Byggebransjen og alle som jobber med plan- og byggesaker har fulgt spent med på utviklingen i den såkalte Selvaag-saken som gjelder spørsmålet om hvor langt kommunene kan gå i å pålegge private utbyggere rekkefølgekrav i reguleringsplaner.

Verdsettelse av tomten ved festeavgiftsregulering eller ved innløsning av festeforholdet gjøres ofte unødvendig komplisert og baseres ofte også på et uriktig resonnement. Mange vil kjenne igjen den betraktning at en tomt er mindre verdt, og at verdsettelsen av en festetomt er vanskelig, fordi den er bortfestet og dermed båndlagt ved festekontrakten. Dette er imidlertid et direkte uriktig resonnement.

Borgarting lagmannsretts overskjønn i saken LB-2017-163339 utlegges gjennomgående for å være en avgjørelse som innebærer at hvis det er avtalt konsumprisindeksregulering av festeavgiften gjennom festetiden, så må slik regulering også gjelde i forbindelse av selve forlengelsen av festeforholdet ved utløpet av avtalt festetid, hvis det i festekontrakten er avtalt rett for fester til å kreve forlengelse og det ikke spesifikt er avtalt hvordan festeavgiften skal reguleres i anledning forlengelsen. Dette er imidlertid å gi nevnte overskjønn en altfor generell virkning

I en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett er Oslo kommune frifunnet i ankesaken mot Entra vedrørende gyldigheten av rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler.

Nylig avsagt dom om skattemessig behandlingen av salg av en fullt bebygd boligeiendom.

Konflikter kan ofte unngås og avhjelpes gjennom en god sameieavtale