Byggebransjen er preget av et høyt konfliktnivå, særlig på anleggssiden. Konfliktene ender ofte i langvarige og kostbare tvister i rettsapparatet. Disse tvistene gjelder samlet sett enorme summer, i tillegg til at det altså påløper store sakskostnader. Hva utfallet blir, kan være usikkert på forhånd.
Konfliktnivået i anleggsbransjen var et av teamene på Statens vegvesens digitale utgave av bransjedagene 2021. Det ble der vist til en undersøkelse fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg («EBA») fra 2018. I undersøkelsen ble det avdekket at fem av entreprenørene tilsluttet EBA hadde tvister som samlet utgjorde 5 milliarder kroner. Fellesprosjektet E6 og Dovrebanen nord for Minnesund er et eksempel på en langvarig og kostnadskrevende rettsprosess.
Antallet advokater som driver med entrepriserett har økt voldsomt de siste tiårene, samtidig som konfliktnivået i bransjen har skutt i været. For advokatene er rettslige tvister et forretningsområde, men for aktørene i byggebransjen er tvistene en kostnad og belastning. Partene vil derfor være tjent med kontrakts- og samarbeidsmodeller og konfliktløsningsmodeller som bidrar til mindre konfliktfylte prosesser. Aktørene må ta eierskap til hvordan byggeprosjekter skal planlegges og gjennomføres og til hvordan konfliktene skal løses, for å begrense antallet rettslige tvister.
I den senere tid er det fokusert på alternative konfliktløsningsformer som megling og konfliktråd for å redusere konfliktkostnadene. Det er bra, men like viktig er det å få gjort noe med årsaken til konfliktene. Konflikter oppstår typisk der forutsetningene svikter og der resultatet ikke blir som forventet. Vi mener at forutberegneligheten i prosjektene økes og konfliktnivået reduseres ved prosjektmodeller basert på samspill.
"Godt samspill bidrar til økt effektivitet, god fremdrift og lavere kostnader."
Eierskap til prosessene, samhandling og transparens er kjernen i samspillskontrakter, og bruken av samspill som prosjektmodell kan bidra til å redusere konfliktnivået. Både forskning fra NTNU og internasjonal forskning viser at samspill er avgjørende i ethvert prosjekt for at leveransen blir som forventet og bestilt. Godt samspill bidrar til økt effektivitet, god fremdrift og lavere kostnader.
Construction City Cluster («CCC») er en næringsklynge initiert av AF Gruppen, OBOS og Betonmast, og som nettopp er basert på slikt samspill for byggebransjen. CCC har tatt initiativ til og har utviklet en mal som er ment å bidra til mer verdiskapning og til en mindre konfliktgenererende bransjetilstand gjennom samspill.
Det dukker ofte opp uforutsette hendelser som kunne vært unngått med bedre forarbeid. Samspillsmodellen involverer entreprenøren i den felles prosjektutviklingsfasen for å dra nytte av entreprenørens erfaring og kompetanse. I fellesskap gjør partene grundige forundersøkelser og planlegger tiltak som optimaliserer prosjektet og reduserer risikoen for uønskede hendelser. Skulle risikoen likevel materialisere seg, har partene en plan for hvordan man skal håndtere situasjonen. Samspillskontrakten har en innebygget konfliktløsningsmekanisme. Formålet er å redusere konfliktnivået og å løse konflikten partene imellom før det utvikler seg til en rettslig tvist.
CCC-kontrakten åpner for at selve byggingen kan gjennomføres som en tradisjonell entreprise basert på omforent fastpris eller etter regning. Kontraktens oppsett for samspill i utførelsesfasen baseres på en «åpen bok»-modell der partene deler risiko og økonomisk gevinst avhengig av prosjektutfallet. I tillegg legges det opp til incentiver i form av bonus som utløses ved oppnåelse av forhåndsbestemte mål.
Samspillskontrakter innebærer en integrert organisering mellom byggherrens og entreprenørens prosjektorganisasjoner i anledning byggeprosjektet. Det er prosjektets beste som står i sentrum, og konseptet forutsetter at det er menneskene i prosjektet som er nøkkelen til å finne gode løsninger. Samhandling menneskene imellom tilrettelegges ved samlokalisering i anledning byggeprosjektet og ved at beslutninger tas i plenum, slik at man blir ett team. Samhandling og transparens skaper trygghet og trivsel fordi partene har frihet og påvirkningskraft, og eierskap til prosjektet. Dette medfører ikke bare et redusert konfliktnivå, men også hyggeligere prosjekter.
Artikkel ble først publisert i Finansavisen.