Ved brudd på strømforsyning er mulighet for fyring et av få alternativer som kan gi trygg og god oppvarming av hjemmet. I dagens situasjon med høy strømpris og fare for strømrasjonering til våren, er også mulighet for fyring av betydning for de utfordringene som kan komme, uttaler DSB.
DIBK begrunner sitt endringsforslag med at skorstein i et småhus bidrar til at det er vanskeligere å oppnå kravet til tetthet og til kuldebro som påvirker varmetapet, i tillegg til at byggekostnadene øker når det er krav om at småhus skal ha skorstein. Endringsforslaget begrunnes videre med at det oftest er mulig og ikke spesielt kostbart å etterinstallere pipe i et småhus dersom det senere vil bli behov for ildsted.
Det er imidlertid når hendelsen oppstår at behovet for alternativ oppvarming inntrer, slik også DSB bemerker i sin høringsuttalelse.
I Norge er det viktig med sikkerhet for muligheten til å oppvarme boliger, og denne vinteren har gitt temaet fornyet interesse med bakgrunn i de høye strømprisene. Gjeldende byggteknisk forskrift innebærer at de boligene som omfattes av forskriften, har flere alternativer for oppvarming, noe som blant annet er viktig i et beredskapsperspektiv.
Gjeldende byggtekniske forskrift gjør unntak fra krav om skorstein dersom boenheten oppføres med vannbåren varme eller oppfyller kravene til passivhus.
Der hvor det i dag er krav om innstallering av skorstein, er det likevel ikke samtidig krav om at det også må monteres ildsted. Ved at det kreves tilrettelegging for ildsted, gis imidlertid boligeierne en valgfrihet med tanke på å kunne ettermontere ildsted og dermed kunne benytte annen energikilde enn strøm dersom ildsted ikke ble montert i forbindelse med byggets oppføring.
DSB forutsetter at den enkelte er rustet til å klare seg selv i minst tre døgn, slik at færrest mulig er avhengig av akutt hjelp fra lokale beredskapsmyndigheter. På vinterstid vil slik egenberedskap være avhengig av at den enkelte har tilgang til alternative oppvarmingskilder ved et eventuelt fravær av strømforsyning.
DSB påpeker at mange boliger i dag mangler alternative varmekilder og at beboerne følgelig vil kunne være avhengig av hjelp fra lokale myndigheter ved et langvarig strømbrudd vinterstid, avhengig av hvor raskt boligene taper varme og blir ubeboelige.
I et beredskapsperspektiv ivaretar heller ikke dagens regelverk med krav til installering av skorstein i seg selv beredskapsbehovet, idet sikring av en alternativ varmekilde vil avhenge av at det også monteres ildsted. Manglende skorstein vil likevel ha betydning ved at det, uavhengig av kostnadsspørsmålet, vil representere en praktisk utfordring å måtte etterinstallere skorstein for å kunne montere ildsted. Konsekvensen av forslaget til regelendring må antas å bli at flere hus bygges uten skorstein, og hvor det da overlates til den enkelte boligeier å installere dette selv. Ved oppføring av hus uten skorstein må det antas at planløsningene i mindre grad vil være tilpasset mulig etterinstallering. Dette vil nok på sikt føre til et øket antall hus som ikke har tilgang til alternative oppvarmingskilder, og forsterke sårbarheten beredskapsmessig.
Det er usikkert hvordan markedet vil stille seg til nye småhus uten skorstein, og om dette vil ha negativ betydning for boligens pris. Dersom forslaget til regelendring vedtas, bør boligkjøpere ha fokus på boligens muligheter for alternative oppvarmingskilder. Slike muligheter gir boligeieren en større frihet og trygghet og vil ha en egenverdi. Den enkelte må selv vurdere hvilken betydning dette skal få for kjøpsbeslutningen.
Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.
