Aktuelt

Den såkalte kryptoeiendelsforordningen, kjent som MiCA (Markets in Crypto-Assets Regulation), vil gradvis tre i kraft i EU fra 30. juni 2024. Hva betyr forordningen for kryptomarkedet, og hva er status i Norge?

Advokatfirmaet Hjort har arrangert et frokostseminar med fokus på bruk av mekling som et verktøy i utbyggingsprosjekter som involverer samisk reindrift.

Rune Mykkeltvedt og Liv Zimmermann har oppdatert Karnov-kommentarene til friluftsloven.

Som NRK skriver, opplever vi en stor økning i svindelsaker av ulik form. NRK beskriver en spesielt bekymringsfull trend der eldre kvinner blir oppsøkt hjemme av personer som utgir seg for å være politi eller fra banker. Dette er bare ett eksempel på en rekke svindelmetoder som blir stadig mer utbredte og utspekulerte.

Høyesterett i storkammer avsa 31. mai 2024 dom i den såkalte Karasjok-saken (HR-2024-982-S). Høyesterett frifant Finnmarkseiendommen (FeFo) fra lokalbefolkningens krav om eiendomsrett til den usolgte grunnen i kommunen. Det innebærer et område på ca. 5361 kvadratkilometer som utgjør 98,3 % av kommunes samlede areal. FeFo har vært bistått av advokatene Frode A. Innjord og Rune Mykkeltvedt.

Utbyggere søker stadig etter attraktive tomteområder for utvikling. Selger kan for eksempel være eier av en landbrukseiendom med et tomteområde knyttet til gården. Tomteområdet kan selges som råtomter eller mer utviklede tomter hvor selger har hatt opparbeidelseskostnader.

En lovendring gir Arbeidstilsynet adgang til å gi vesentlig høyere bøter til virksomheter som bryter arbeidsmiljøloven. Overtredelsesgebyret kan nå være opp til seks millioner kr, eller fire prosent av virksomhetens omsetning. Endringen gjelder alle selskaper og virksomheter.

Utbygging av fornybar kraft og nett krever som regel avståelse av grunn. Avståelsen kan skje frivillig gjennom avtale eller ved tvang gjennom ekspropriasjon. I flere saker den seneste tiden har det vært langvarige rettsprosesser i forbindelse med utbygging av fornybar kraft og tilhørende ekspropriasjon. Dette har ført til spørsmål om det er behov for endringer i ekspropriasjonsregelverket.

Den 1. juli 2024 trer lovendringen som oppstiller nye krav til innholdet i arbeidsavtaler i kraft. Lovendringen utvider listen over hvilke opplysninger som skal fremgå av arbeidsavtaler som inngås etter 1. juli. I tillegg vil arbeidstakere kunne kreve at inngåtte arbeidsavtaler oppdateres eller suppleres. Lovendringen innebærer altså at arbeidsgivere må oppdatere sine maler for arbeidsavtaler og forberede seg på at gjeldende arbeidsavtaler må oppdateres/suppleres.