Aktuelt

Nylig avsa Høyesterett dom i en sak det i entreprisekretser var knyttet stor spenning til.

Høyesterett avsa i mai en dom der entreprenør Magne Sveen AS fikk medhold i krav om vederlagsjustering i en enhetspriskontrakt med Statens vegvesen som byggherre. Retten konkluderte med at vegvesenet måtte bære ansvaret for uriktige arealangivelser i mengdefortegnelsen.

Flere entreprisekontrakter har avtalte enhetspriser for konkret beskrevne arbeidsprestasjoner. Underveis i prosjektet gjøres ofte endringer eller tillegg som gir entreprenøren rett til å kreve tilleggsvederlag. Spørsmålet som da ofte oppstår er om kontraktens enhetspriser kan anvendes for beregningen av tilleggsvederlaget.

Krav etter en entrepriseavtale kan i noen tilfeller miste sin verdi som følge av konkurs eller andre økonomiske problemer hos motparten. Dette reiser spørsmålet om kravet kan fremmes direkte overfor motpartens underleverandører, som reelt sett har begått feilen som kravet bygger på. Retten til å fremme slike direktekrav kan avtales mellom partene. Problemet oppstår når dette ikke er avtalt. En eventuell rett til å fremme slike direktekrav må i så fall bygge på ulovfestet rett. Problemstillingen ble nylig behandlet av Høyesterett, som avsa sin dom 27. november 2018 (HR-2018-2256-A). Dommen slår fast at det ikke foreligger en ulovfestet rett til å fremme direktekrav overfor motpartens underleverandører.

Avtaler mellom entreprenører (utbyggere) og forbrukere om oppføring av bolig reguleres av bustadoppføringslova. En problemstilling som ofte oppstår i praksis er om et mangelskrav er bortfalt som følge av for sen reklamasjon eller foreldelse.

Forbrukertilsynet har ilagt både utbygger og eiendomsmegler overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven for villedende bruk av illustrasjoner i markedsføringen av et boligprosjekt.