Støtteordninger for næringslivet i fase 2 av regjeringens koronakrisepakke - Hjort
Hva leter du etter?

Støtteordninger for næringslivet i fase 2 av regjeringens koronakrisepakke

Stortinget vedtok tirsdag 31. mars 2020 regjeringens forslag til nye tiltak for å motvirke virkningene av koronapandemien på den norske økonomien. Pakken inneholder store bevilgninger til eksisterende og nye støtteordninger for næringslivet. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste nyhetene for næringslivet.

Bakgrunnen for de vedtatte tiltakene er regjeringens forslag av 27. mars 2020 om konkrete økonomiske tiltak for bransjer, bedrifter og husholdninger som er spesielt hardt rammet av koronapandemien. Forslaget ble tirsdag 31. mars 2020 vedtatt av Stortinget, med noen mindre justeringer i tråd med finanskomiteens innstilling. Det nærmere innholdet i pakken fremgår av Innst. 216 S (2019–2020).

Tiltakene utgjør fase 2 av 3 i regjeringens krisepakke for økonomiske tiltak mot virkningene av koronapandemien. Fase 1 er allerede gjennomført og inneholdt strakstiltak for å unngå unødige oppsigelser og konkurser, samt inntektssikring for permitterte, oppsagte og andre som mister inntektsgrunnlag. Fase 3 viser til fremtidige forslag om bredere tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien, for eksempel tiltak for å bidra til at permitterte eller arbeidsledige raskt skal komme tilbake i jobb og dermed styrke aktiviteten i økonomien.

Det foreligger fortsatt noe usikkerhet rundt den konkrete gjennomføringen av flere av støtteordningene inkludert i fase 2, herunder nøyaktig hvilke krav som stilles for å få støtte. Videre er noen av ordningene betinget av videre saksbehandling, for eksempel forslag om redusert arbeidsgiveravgift som regjeringen planlegger å fremme sammen med revidert nasjonalbudsjett 2020.

Tiltak rettet mot næringslivets kostnader

Reduksjon av lav merverdiavgiftssats

Stortinget vedtok tidligere å redusere den lave merverdisatsen fra 12 til 8 % i perioden fra 1. april til og med 31. oktober. Stortinget har nå vedtatt å ytterligere redusere merverdisatsen til 6 % i samme periode. Denne merverdisatsen gjelder blant annet for persontransport, utleie av rom i hotellvirksomhet og kringkastingstjenester.

Utsatt betalingsfrist for forskuddsskatt

Det er tidligere vedtatt å blant annet endre forfallsfrist for forskuddsskatt for selskaper for andre termin til 1. september 2020. Det er nå presisert at denne utsatte fristen ikke gjelder for foretak som skal betale naturressurs- og grunnrenteskatt (kraftforetak), som altså må forholde seg til vanlig forfallsfrist. For selvstendig næringsdrivende er forfallsfrist for første termin tidligere vedtatt utsatt til 1. mai 2020, og forfall for andre termin er nå vedtatt utsatt til 15. juli.

Planer om redusert arbeidsgiveravgift

Stortinget har tidligere vedtatt å be regjeringen om å fremme forslag om 4 % reduksjon av arbeidsgiveravgiften i én termin på to måneder i alle soner. Forslaget skal også inkludere tilsvarende kompensasjon på 250 millioner kr. i arbeidsgiveravgiftssone V (deler av Troms og Finnmark fylke), der satsen er 0 % p.t. Regjeringen varsler nå at de vil å fremme slikt forslag sammen med revidert nasjonalbudsjett 2020, og at det legges opp til at satsreduksjonen gjøres gjeldende for tredje termin (mai og juni).

Kompensasjonsordninger

Kompensasjonsordning for foretak med stort inntektsbortfall

Regjeringen har foreslått en ny, omfattende ordning med kontantstøtte til foretak som er sterkt rammet av smitteverntiltakene. Ordningen gjelder i utgangspunktet alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, men noen næringer holdes utenfor, for eksempel finans, petroleum og foretak som kan benytte seg av andre bransjespesifikke støtteordninger.

Grunnvilkåret for kompensasjon er at foretaket må ha et omsetningsfall på minst 20 % i mars 2020 sammenlignet med mars 2019, eller minst 30 % i april eller mai 2020 sammenlignet med samme måned i fjor. Kompensasjon for omsetningsfall i øvrige måneder er foreløpig ikke planlagt.

Kompensasjon gis for uunngåelige faste kostnader – husleie, lys og varme, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Nedre grense for kompensasjon er kr. 5 000 per foretak, maksimalt kr. 30 millioner per måned.

Beregningen av kompensasjon skjer etter følgende formel for virksomheter som er pålagt å holde stengt: [Reduksjon i omsetning] x [uunngåelige faste kostnader] x [justeringsfaktor på 90 %] = [Kompensasjon]. For foretak som ikke er pålagt å holde stengt skal det trekkes fra en egenandel på kr. 10 000 i uunngåelige faste kostnader og justeringsfaktoren reduseres til 80 %.

Skatteetaten skal administrere ordningen og søknader leveres gjennom en egen portal som p.t. ikke er på plass. Ordningen må behandles i Stortinget og godkjennes av ESA før den trer i kraft, noen som potensielt kan komme på plass i første uke etter påske slik at de første utbetalingene kan skje i april. Nærmere vilkår fremgår av Prop. 70 LS (2019–2020), med forbehold om endringer før ordningen er vedtatt av Stortinget.

Kompensasjon for arrangører innen kultur, frivillighet og idrett

Stortinget har bevilget 1 milliard kr. til nye kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet. Av den totale potten settes det av 300 millioner kr. til en kompensasjonsordning for kultursektoren, som forvaltes av Kulturrådet, og 700 millioner kr. til en kompensasjonsordning for idrett og frivillighet, herunder kulturfrivillighet, som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. En søkeportal for begge ordninger skal gjøres tilgjengelig av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Ordningene er søknadsbaserte og gir kompensasjon for tapte billettinntekter, deltakeravgifter og eventuelle merutgifter som følge av pålegg eller råd fra myndighetene i forbindelse med koronapandemien. For å kunne kvalifisere for kompensasjon, må tapet være på minst kr. 25 000 og knytte seg til arrangementer som var planlagt i perioden fra og med 5. mars til og med 30. april. Arrangører som har offentlig tilskudd som hovedinntekt kvalifiserer uansett ikke for kompensasjon.

Kompensasjon for bortfall av inntekter for barnehager og SFO

Regjeringen legger opp til at staten kompenserer for bortfall av inntekter fra foreldrebetaling for kommunale og private barnehager, samt for SFO ved offentlige og offentlig finansierte skoler. Kompensasjonen avkortes hvis ansatte permitteres eller allerede innbetalt foreldrebetaling ikke refunderes. Regjeringen vil komme tilbake med en mer detaljert utforming av ordningen og forslag til bevilgning i ny proposisjon 3. april 2020.

 

Tilskudd, lån og støtte gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet

Økt ramme for innovasjonstilskudd

Stortinget har vedtatt å øke rammen for innovasjonstilskudd med 2,1 milliarder kr. Innovasjonstilskudd forvaltes av Innovasjon Norge, og gis til utviklingsaktiviteter i små og mellomstore bedrifter som antas å ha et stort markedspotensial.

Økt ramme for etablerertilskudd

Rammen for etablerertilskudd er vedtatt økt med 500 millioner kr. Etablerertilskudd forvaltes av Innovasjon Norge, og gis til gründere og oppstartsbedrifter med innovative forretningsidéer som har markeds- og vekstpotensial, men redusert tilgang til egenkapital. Maksimal støtte som kan gis til hver bedrift under ordningen er vedtatt økt fra 0,7 millioner kr. til 1,5 millioner kr.

Nye midler til rentestøtteordningen

Stortinget har vedtatt å sette av 300 millioner kr. i rentestøttefond, som Innovasjon Norge kan bruke for å innvilge utsatt rente- og avdragsbetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån.

Ny tilskuddsordning for private innovasjons- og gründermiljøer

Det er vedtatt å opprette en ny tilskuddsordning for private innovasjons- og gründermiljøer, for eksempel klynger av slike og andre økosystemer som stimulerer til entreprenørskap mv., med en ramme på 100 millioner kr. Ordningen skal forvaltes av Innovasjon Norge.

Økt ramme for innovasjonslån

Rammen for innovasjonslån er vedtatt økt med 1,6 milliarder kr. Innovasjonslån forvaltes av Innovasjon Norge og innvilges for kommersialisering av nye løsninger, styrking av arbeidskapitalen og til vekst og internasjonalisering – typisk for prosjekter som det er vanskelig å finansiere gjennom banker uten risikodeling. Tapsavsetningen er økt med 720 millioner kr. slik at Innovasjon Norge kan ta noe høyere risiko.

Tilskudd til næringsrettet forskning og utvikling

Det bevilges ytterligere 250 millioner kr. til næringsrettet forskning og utvikling. Dette er midler som forvaltes av Forskningsrådet og som bevilges til forskningsprosjekter som legger til rette for fornyelse og omstilling i næringslivet.

Egne tiltak fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet

Utover de ovennevnte økte bevilgningene og nye ordningene, kan det særlig nevnes at Innovasjon Norge allerede har iverksatt flere tiltak for å hjelpe næringslivet. Dette gjelder blant annet nedsatt rente på eksisterende og nye lån, forenklet søknadsprosess for avdragsutsettelse, større bidrag til finansiering og lavere krav til sikkerhet enn hva som er vanlig. Informasjon om tiltakene er samlet på Innovasjon Norges nettside her: https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/finansiering2/krisetiltak/

Forskningsrådet har også initiativer for å hjelpe næringslivet, herunder redusert saksbehandlingstid for Skattefunn-søknader og mulighet til å søke om forlengelse for prosjekter som blir forsinket av koronapandemien. Informasjon om tiltakene er samlet på Forskningsrådets nettside her: https://www.forskningsradet.no/nar-du-har-fatt-finansiering/prosjektendringer/blir-forskningsprosjektet-deres-pavirket-av-situasjonen-med-koronaviruset/

Garantiordninger

Garantiordning for banklån til små og mellomstore bedrifter

Det er tidligere besluttet å opprette en statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, som administreres av GIEK. Ordningen er godkjent av ESA og trådte i kraft 27. mars 2020. Regjeringen har varslet at de jobber med å utvide ordningen til større selskaper i løpet av uken 30. mars til 5. april, forutsatt godkjenning fra ESA.

Avdragsutsettelser innenfor eksportfinansieringsordningene

Utover ovennevnte utvidelse av garantiordningen, kan det særlig nevnes at GIEK og Eksportkreditt Norge allerede har mandat til å gi avdragsutsettelser som et verdisikrende tiltak i sin oppfølging av utestående garantier og lån.

Andre tiltak

Økt risikokapital gjennom Investinor

Investeringskapitalen i Investinor er vedtatt økt med 1 milliard kr., for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i en tidlig fase. Investinor AS er et investeringsselskap som investerer risikokapital i lovende norske bedrifter, som siden 2010 har stått for over en tredjedel av investert venturekapital i Norge.

Inntektssikringsordning for frilansere og selvstendig næringsdrivende

Regjeringen har foreslått en midlertidig inntektssikringsordning for frilansere og selvstendig næringsdrivende, som skal gi omtrent 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6 G i støtte, gjeldende fra 17. dag etter inntektsbortfallet inntraff. Den nærmere utformingen av ordningen er under avklaring og vil bli gjenstand for senere behandling i Stortinget.

Tilskudd til frivillige organisasjoner

Stortinget har vedtatt at frivillige organisasjoner som har fått godkjent tilskudd til prosjekter som avlyses, utsattes eller nedskaleres, får beholde slike tilskudd innenfor rammen av tildelte midler. Forutsetning er at midlene brukes innenfor formålet til den enkelte tilskuddsordningen.