Tilleggsmelding: Nok snakk? | Energisk - en jusspodkast fra Hjort
Hva leter du etter?

Tilleggsmelding: Nok snakk?

Hjortadvokatene gir innblikk i de viktigste tiltakene i meldingen som Regjeringen la fredag 8. april. Vi snakker om Norges fremtid som energinasjon, potensiale for industriutvikling og evne til å oppnå klimamålene.

Hør episoden på Spotify ved å trykke her og på iTunes her
Energisk – en jusspodkast fra Hjort | Sesong 4

Regjeringens budskap i tilleggsmeldingen er at det skal føres en politikk som vil gi rikelig og rimelig tilgang på kraft, som legger til rette for nye næringer og et grønt industriløft for blant annet havvind, hydrogen og CO2-håndtering. Tilleggsmeldingen inneholder hovedsakelig beskrivelser av punktene som ble presentert i Hurdalsplattformen, i tillegg til implikasjonen av krigen i Ukrainia for norsk energipolitikk. Selv om det mye kjent politikk, så fremkommer det også noen nyheter som vi mener har relevans for aktørene i energi- og fornybarnæringen.

 

Finansiell klimarisiko

Olje- og gasselskaper som vil bygge ut nye felt på norsk sokkel må nå legge inn finansiell klimarisiko som en del av søknadsprosessen. Som en del av plan for utbygging og drift (PUD) må selskapene nå vurdere virkningene av et nytt olje- og gassfelt opp mot Parisavtalen.

Vindkraft på land – større lokal aksept og tilpasning

Ett av de viktigste grepene Regjeringen gjør er å åpne opp for at NVE igjen kan starte konsesjonsbehandling av vindkraft på land. Det legges en rekke nye føringer for konsesjonsprosessen, blant annet at vertskommunen må erklære skriftlig at de ønsker at det skal startes opp en konsesjonsprosess før melding kan sendes til NVE.

Det legges også sterke føringer på hvordan vi skal ivareta samiske interesser, med klare tiltak på landområder som kan medføre endringer for den samiske kulturen.

I tillegg varsler Regjeringen at det vil komme skatt på vindkraft.

Batteri – strategi og handlingsplan for verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden

Regjeringen viser til at storstilt elektrifisering av transportsektoren og industrien i Europa, samt økt innslag av fornybare energikilder i kraftmiksen, kan gi en økning i etterspørselen for batterier. Videre vil den nye batteriforordning i EU sette høye krav til miljø- og klimaegenskapene til både batterier og i batteriproduksjon.

Regjeringens batteristrategi, som fremlegges denne våren, vil oppsummere eksisterende kunnskapsgrunnlag, konkretisere regjeringens ambisjoner og inneholde en handlingsplan for realisering av det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden.

Hydrogen og CCS – viktigheten av samarbeid

Videre peker Regjeringen på hydrogen og CCS som viktige satsningsområdene for å lykkes med klimamålene. Ett av tiltakene er aktiv deltakelse i relevante forskningssamarbeid, samarbeidsfora og -program for hydrogen og regelverksutforming for hydrogen i Europa. Samtidig ønsker Regjeringen å etablerere samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen, med rask og effektiv saksbehandling om tildeling av lisenser for lagring av CO2.

Havvind – når kan vi begynne å bygge?

Havvind er blant områdene som får mest omtale i tilleggsmeldingen. Mye av det Regjeringen kommer med er kjent fra før, blant annet at de første 1 500 MW fra Sørlige Nordsjø II skal realiseres med tilknytning bare til Norge og at de utreder alternativer til hybridkabler for havvind. Videre gjentas det at Statnett skal være systemansvarlig etter havenergilova og ha ansvar for å planlegge utviklingen av nettet til havs.

Samtidig som Energimeldingen (Meld. St. 36 (2020-2021)) ble lagt fram 12. juni 2021, sendte departementet forslag til endringer i havenergilova, havenergilovforskrifta og veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs ut på offentlig høring. Departementet oppsummerer høringen i tilleggsmeldingen, og her fremkommer det blant annet at det vil være tilstrekkelig at aktører som har gått sammen i konsortier samlet oppfyller kravene til prekvalifisering, og at selskaper kan trekke på erfaring og kompetanse fra sine eierselskap.

Departementet gjennomgår også hva som kan være aktuelle kvalitative kriterier for tildeling i prekvalifisering og ved tildeling av areal på Utsira Nord.

Det har vært flere som har foreslått for å øke kapasiteten i de åpnede områdende Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, i tilleggsmeldingen skriver departementet at det ikke legges opp til å heve kapasitetsgrensene i forbindelse med utlysing av areal i de to områdene.

Hør Energisk - en jusspodkast fra Hjort

Episoden er tilgjengelig på Spotify, iTunes og andre steder du hører podkast.

Vi hører gjerne fra deg!