Regjeringen la fredag 19. juni 2020 frem stortingsmeldingen om Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen (Meld. St. 28 (2019-2020)). Regjeringen skriver i meldingen at de vil fortsatt legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. Samtidig må utbygging skje i et tempo og omfang som ikke gir for store negative virkninger for befolkningen og viktige miljø- og samfunnsinteresser. Virkninger for landskap og miljø, samfunn og naboer skal vektlegges sterkere i konsesjonsbehandlingen, og lokal og regional medvirkning skal styrkes. Regjeringen vil endre konsesjonsbehandlingen for å sikre dette, og omtaler en rekke konkrete tiltak. Vi viser til meldingen for nærmere omtale av de konkrete forslagene. Her skal vi knytte noen kommentarer til den kommende prosessen.
Forslag fra flertallet på Stortinget
Fredag 19. juni 2020 la seks partier på Stortinget frem et såkalt omforent forslag til regjeringen. Der heter det:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivningens krav, skal forvaltningen stanse vedtaket.»
De seks partiene er også enige om å be regjeringen ikke gi forlenget frist for igangsettelse av nye prosjekter utover det i dag er gitt konsesjon for, og de ber regjeringen stanse behandling av alle nye konsesjonssøknader for vindkraft inntil Stortinget har ferdigbehandlet vindkraftmeldingen.
Virkninger for landskap og miljø, samfunn og naboer skal vektlegges sterkere i konsesjonsbehandlingen, og lokal og regional medvirkning skal styrkes. Regjeringen vil endre konsesjonsbehandlingen for å sikre dette, og omtaler en rekke konkrete tiltak.
Stortinget har på sin side gitt beskjed om at det er ønsket en gjennomgang av gitte konsesjoner. Det er uklart hva dette vil innebære. Dersom det foreligger feil eller mangler ved konsesjonen i forhold til gjeldende lovgivning, skal forvaltningen stanse vedtaket, heter det i forslaget.
Behov for oppstramming og klargjøring av dagens konsesjonsprosess
Etter vårt syn vil det være nyttig med klarere regler for saksbehandlingen enn etter dagens ordning. Den siste tidens uro rundt rammevilkårene for vindkraftutbygging har vist at det er et behov for både å klargjøre forholdet til lokale myndigheter, og å stramme opp en til tider uforutsigbar, og – i alle fall tilsynelatende – til tider vilkårlig saksbehandlingsprosess. Det siste skaper en uholdbar usikkerhet for planlegging og investering i slik utbygging.
I motsetning til i plan- og bygningsretten, der reglene for tillatelser i stor grad fremgår av loven, finner vi bare de overordnede rammene for konsesjonen i energiloven med forskrifter. De nærmere regler for saksbehandlingen er gitt i diverse retningslinjer og rundskriv fra NVE. Det gir dårligere forutsigbarhet for alle parter i prosessen, dels fordi slike retningslinjer kan endres av NVE uten den samme sikkerhet for prosessen som for lover og forskrifter, og dels fordi gjeldende regler eller forvaltningspraksis blir mindre tilgjengelig. Etter vårt syn bør den kommende gjennomgangen av konsesjonsreglene lede til at en større del av reglene nedfelles i forskrift til energiloven heller enn retningslinjer fra forvaltningen.
Regjeringen foreslår ikke endringer for gitte konsesjoner. Det er ikke overraskende. Dette ville være å gripe direkte inn i de rettigheter konsesjonærene har fått. Riktignok kan også konsesjoner omgjøres, men bare dersom det etter en helt konkret vurdering er grunnlag for det.
Stortinget har på sin side gitt beskjed om at det er ønsket en gjennomgang av gitte konsesjoner. Det er uklart hva dette vil innebære. Dersom det foreligger feil eller mangler ved konsesjonen i forhold til gjeldende lovgivning, skal forvaltningen stanse vedtaket, heter det i forslaget.
Her beskyttes vindkraftkonsesjonæren av forvaltningslovens alminnelige regler om omgjøring av forvaltningsvedtak.
Hva med forholdet til kommunenes reguleringsmyndighet?
Spørsmålet om kommunenes rett til å stanse en gitt konsesjon ved å nekte å dispensasjon eller omregulering, er ikke løst med stortingsmeldingen. Riktignok uttales det i meldingen at kommunen avgjør dispensasjonssøknaden. Etter vårt syn gis det her en altfor kort og unyansert omtale av et intrikat spørsmål.
Håpet er at den kommende prosessen i større grad kan bidra til en nærmere klargjøring av forholdet mellom plan- og bygningsloven og energiloven. Dette er særlig aktuelt for de ca. 90 vindkraftaktørene som har fått konsesjon, men som ikke ennå er helt i mål med MTA- og detaljplan eller nødvendige vedtak fra kommunen.
