Hva leter du etter?

Startskuddet for havvind i Norge

Regjeringen har ved kongelig resolusjon i dag, 12. juni, åpnet områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for søknader om fornybar energiproduksjon til havs etter havenergilova. Det innebærer at det nå blir mulig å søke konsesjon til vindkraftprosjekt til havs. Kongen har i dag også ved kongelig resolusjon fastsatt havenergilovforskrifta, som utfyller havenergilova og klargjør nærmere konsesjonsprosessen.

Åpning av områder

Havenergilova regulerer fornybar energiproduksjon utenfor grunnlinjen i Norge, og det er krav om at områder må åpnes før det kan søkes om konsesjon. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort en strategisk konsekvensutredning av områdene som nå blir åpnet.

Utsira Nord ligger vest av Utsira og Haugalandet. Det som er spesielt med dette området er at det egner seg for flytende vindkraft, noe som antas å kunne bli en stor eksportnæring for norsk industri. Området er stort, 1010 kvadratkilometer, ligger nært land, og departementet mener derfor at det ligger til rette for både demonstrasjonsprosjekt og større prosjekt. Ved åpningen så vil det maksimalt gis konsesjon til 1500 MW fornybar energiproduksjon innenfor området

Sørlige Nordsjø II grenser mot dansk økonomisk sone sørøst i Nordsjøen. Dette gjør området aktuelt for direkte eksport av kraft. Både Danmark, Nederland og UK har allerede store vindkraftparker i denne delen av Nordsjøen og EU har signalisert at offshore wind er en viktig bidragsyter når de skal omstille seg til et mer elektrisk samfunn. Området er på 2591 kvadratkilometer og egner seg først og fremst for bunnfast vindkraft, men det er også mulig med flytende vindkraft. Ved åpningen så vil det maksimalt gis konsesjon til 3000 MW fornybar energiproduksjon innenfor området.

Områdene legger til rette for utbygginger som kan produsere kraft tilsvarende forbruket til over en million husstander. Begge områdene blir åpnet fra 1. januar 2021.

Ny forskrift

Kongen har i dag også vedtatt havenergilovforskrifta. Forskriften bygger i stor grad på forslaget til forskrift som ble sendt på høring 18.6.2019. Hjort kommenterte og redegjorde for det forslaget den gang her.

Forskriften legger til rette for en konsesjonsprosess som starter med at en prosjektutvikler sender inn en melding med forslag til program for prosjektspesifikk konsekvensutredning. Programmet blir så sendt på høring.

Etter høring kan departementet fastsette programmet for prosjektspesifikk konsekvensutredning, for en spesifisert del av et åpnet område. Departementet kan endre området, og i forskriften er slike områder definert som prosjektområde. Prosjektutvikler vil deretter ha to år på å sende inn konsesjonssøknad etter at programmet for prosjektspesifikk konsekvensutredning er fastsatt.

Dersom konsesjonssøknaden leveres innen fristen vil departementet behandle søknaden og eventuelt gi konsesjon. Etter at det er gitt konsesjon må det sendes inn en detaljplan innen to år. Etter at detaljplan er godkjent må anlegget bygges innen tre år.

I forslaget til forskrift er det lagt opp til at det kan stilles vilkår i konsesjonsvedtaket og i detaljplanen.

Departementet varsler allerede nå at de tar sikte på å utarbeide en veileder som skal utdype flere problemstillinger rundt søknadsprosessen. Veilederen vil blant annet spesifisere hva meldingen bør inneholde.

Blant innspillene som kom i høringsrunden var det flere som tok til orde for at det må åpnes for å kunne ta pant i havvindanlegg.

Departementet skriver i bakgrunnen til forskriften at de ser behovet for et register for registrering av pant tilknyttet produksjonsanlegg til havs, men at havenergilova ikke har hjemmel for å opprette et slikt register. Vi tolker dette dit hen at departementet antageligvis vil komme med et slik lovforslag