Krav til funksjonelt skille unntatt for nettforetak med færre enn 10 000 nettkunder - vil gjelde 73 av 133 foretak | Hjort

Hva leter du etter?

Krav til funksjonelt skille unntatt for nettforetak med færre enn 10 000 nettkunder – vil gjelde 73 av 133 foretak

Olje- og energidepartementet legger i dag fram forslag til endring av energiloven (Prop. 25 L) som innebærer at nettforetak med færre enn 10 000 kunder fritas for kravet til funksjonelt skille. Kravet til selskapsmessig skille for alle nettforetak endres ikke.

Selskapsmessig skille allerede vedtatt

Ved lovendring i 2016 ble det bestemt at såkalt integrerte foretak underlagt energiloven innen 1. januar 2021 må være organisert med selskapsmessig skille mellom nettvirksomheten og annen virksomhet. Dette kravet gjelder skille mellom nettvirksomheten og produksjon- og omsetning, men også all annen virksomhet. Med annen virksomhet menes all virksomhet som ikke omfattes av nettselskapets egen virksomhet.

Kravet gjelder for alle nettforetak i såkalt vertikalt integrert virksomhet, og uavhengig av hvor mange nettkunder foretaket har. Energiloven definerer vertikalt integrert virksomhet slik (§ 1-3 tredje ledd):

«Virksomhet eller en gruppe av virksomheter som utøver produksjon eller omsetning av elektrisk energi i tillegg til overføring, omforming eller fordeling av elektrisk energi (nettvirksomhet). En gruppe av virksomheter omfattes dersom det foreligger kontroll mellom virksomheter i gruppen.»

Hele 73 av 113 nettforetak foreslås fritatt for krav om funksjonelt skille

Ved lovendringen i 2016 ble det også vedtatt krav om såkalt funksjonelt skille for alle nettforetak, med samme frist for ikrafttredelse som for kravet til selskapsmessig skille.

Med krav om funksjonelt skille menes enkelt sagt forbud mot at samme personer deltar i ledelsen i nettforetaket og andre foretak i gruppen, og krav om uavhengighet mellom nettforetak og morselskap.

Det nærmere innholdet i kravet til funksjonelt skille er fastsatt ved forskrift 30. juni 2020 nr 1454, som trer i kraft 1.januar 2021.

Etter innspill fra Stortinget har departementet vurdert om mindre nettselskaper bør unntas fra kravet til funksjonelt skille. Med dagens forslag til lovendring foreslås det å unnta nettforetak med færre enn 10 000 nettkunder fra kravet.

I begrunnelsen uttales det bl a:

«Departementet viser til at kravet om funksjonelt skille er et virkemiddel som skal bidra til at nettforetakene opptrer nøytralt. Dette er en forutsetning for like markedsvilkår, som igjen bidrar til et velfungerende kraftmarked og effektiv konkurranse. Risikoen for at det enkelte selskap påføres urimelige kostnader reduseres gjennom et fritak for nettforetakene med færre nettkunder. Departementet foreslår derfor at grensen for fritak settes ved 10 000 nettkunder.»

Krav til nøytral opptreden gjelder for alle

Under omtalen av økonomiske og administrative konsekvenser vises det sil at 73 av 113 nettforetak har i dag færre enn 10 000 nettkunder. Disse selskapene vil følgelig ikke bli underlagt kravene til funksjonelt skille.

Men også disse selskapene vil være underlagt lovbestemte krav til nøytral opptreden overfor strømkunder, kraftprodusenter, kraftleverandører og andre tjenesteleverandører.

Nøytral opptreden er en forutsetning for like markedsvilkår, som igjen bidrar til et velfungerende kraftmarked og effektiv konkurranse. Også de 73 nettforetakene som ikke må oppfylle kravene til funksjonelt skille, må derfor langt på vei i praksis følge de samme retningslinjene for å sørge for å oppfylle kravene til nøytral opptreden.

I forslaget fra departementet pekes det på ulemper ved at ikke kravet til funksjonelt skille skal gjelde i tillegg til de alminnelige kravene til nøytralitet:

«Kravet om funksjonelt skille er, sammen med krav om selskapsmessig skille, virkemidler for å legge til rette for etterlevelse av gjeldende krav om nøytralitet. Et lovbestemt krav om funksjonelt skille kan bidra til en regulering med mindre tilsynsbehov, og dermed reduserte kostnader for samfunnet. Et unntak fra kravet for de mindre selskapene kan redusere denne potensielle nyttevirkningen.»

Vil unntaket utgjøre en barriere mot sammenslåing med andre?

Å unnta foretak med færre en 10 000 nettkunder kan føre til strategiske tilpasninger for å unngå kravene. At unntaket vil gjelde for så mange som 73 nettforetak, gir grunn til å nevne dette som en mulig uheldig følge av forslaget. I proposisjonen kommenteres dette slik (avsnitt 5):

«Det er en risiko for at en størrelsesgrense for funksjonelt skille kan gi insentiver til strategiske tilpasninger for å holde seg under lovens grense på 10 000 kunder, og fremstå som en barriere mot sammenslåing med annen nettvirksomhet. På den annen side vil denne grensen ikke påvirke insentivene hos selskaper som allerede har over 10 000 nettkunder til sammenslåing med andre nettselskap.»