Kampen om vindmøller – er myndighetenes praksis lovlig? - Hjort
Hva leter du etter?

Kampen om vindmøller – er myndighetenes praksis lovlig?

Utbygging av vindkraftanlegg er omfattende prosjekter, og det er mange årsaker til at et slik prosjekt kan bli forsinket. Tidligere har NVE akseptert søknader om utsettelse av fristen for idriftsettelse. På bakgrunn av sterke politiske signaler fra Stortinget, gir NVE ikke lenger utsatt frist og konsesjonen bortfaller automatisk. Denne praksisendringen kan ha dramatiske konsekvenser, og er muligens ulovlig.

Energiloven gir hjemmel til å sette ulike vilkår for en anleggskonsesjon. Ved konsesjoner til vindkraftverk stilles det alltid vilkår om at anlegget må være fullført og satt i drift innen et visst tidspunkt. Brudd på vilkår kan etter energilovens regler føre til at konsesjonen kan trekkes tilbake. Etter energiloven skjer imidlertid ikke dette automatisk. Konsesjonsmyndigheten må foreta en konkret vurdering av hvor alvorlig vilkårsbruddet er, hvor viktig det er at vilkåret blir oppfylt, skadevirkninger ved at vilkåret ikke er oppfylt og, ikke minst, hvilke konsekvenser tilbaketrekking av konsesjonen har for konsesjonæren. Denne vurderingen må være basert på alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om saklighet og forholdsmessighet, og det må treffes et særskilt vedtak om tilbaketrekking av konsesjonen som kan påklages. Dette er energilovens system.

NVEs nye praksis bryter med dette. I vedtak etter vedtak har NVE lagt til grunn at konsesjonen automatisk bortfaller dersom anlegget ikke er satt i drift innen den frist som er satt. En slik automatisk tilbaketrekking har ikke hjemmel i energiloven. En ubetinget tilbaketrekking vil også være i strid med den ulovfestede adgangen myndighetene har til å stille tyngende vilkår ved begunstigende vedtak.

I anleggskonsesjoner NVE har gitt etter 2015, er det nå sagt uttrykkelig i konsesjonsvilkårene at konsesjonen bortfaller dersom vilkåret ikke er satt i drift innen fristen. Dette er antakelig gjort for at konsesjonsmyndigheten skal være på den sikre siden, og ha klar hjemmel for tilbaketrekking av konsesjonen ved fristoversittelser. NVE har da også så langt i sin praksis tolket dette som at konsesjonen faller bort automatisk hvis fristen ikke overholdes.

Etter vårt syn er det imidlertid gode grunner til å stille spørsmål om det er hjemmel for å sette et vilkår om at konsesjonen bortfaller automatisk dersom fristen for idriftsettelse oversittes. Kombinert med at NVE ikke aksepterer fristutsettelse, er dette en betydelig innskjerping sammenlignet med det loven gir direkte hjemmel for. Med et slikt konsesjonsvilkår er det innført en regel om tilbaketrekking av konsesjon på et svakere grunnlag enn det energiloven gir hjemmel for. Når dette absolutte vilkåret trolig vil være i strid med energiloven, kan vilkåret heller ikke settes i medhold av den ulovfestede vilkårslæren.

Hvis det likevel er slik at vilkåret om automatisk bortfall av konsesjon kan fastsettes innenfor rammen av energilovens regler, må de dramatiske konsekvensene av vilkåret få betydning for vurderingen av søknader om utsatt frist for idriftsettelse. Lovligheten av vilkåret avhenger med andre ord av hvor strengt vilkåret om idriftsettelse praktiseres, og om det er åpnet for å gi utsettelse. Dersom NVE nekter utsettelse uavhengig av årsaken til forsinkelsen og hvor nært forestående idriftsettelse er, vil antakelig et vilkår om automatisk bortfall av konsesjonen ikke være lovlig.