Unngå skatt ved arv og gave

Arveavgiften ble fjernet fra 1.1.2014, men gjeninnføring i en eller annen form etter stortingsvalget er ikke utelukket. Generasjonsskiftet bør derfor vurderes nå. Arv og gave kan fremdeles by på skattemessig utfordringer slik reglene er i dag. Gavemottakere overtar skatteforpliktelser knyttet til arv og gave, noe som kan medføre skatt for mottakerne ved senere salg. Arvingene må også ta hensyn til slik fremtidig skatt ved fordelingen av arven. Unødvendig skatt og unødvendige konflikter kan unngås ved å vurdere spørsmålene før arvefallet. Se hva du bør være obs på.

Hjort_hyttemotiv

Videresalg kan utløse skatt

Arvinger, gjenlevende ektefelle og gavemottaker, (samtlige heretter omtalt som ”mottaker”) overtar arvelater eller givers, (heretter kun omtalt som ”giver”) skatteposisjoner knyttet til arven eller gaven. Det innebærer lett at mottaker overtar en latent gevinstskatt som må betales når den mottatte gjenstanden senere selges. Reglene gjelder alle typer gjenstander med unntak av bolig- og fritidseiendom som giver kunne solgt skattefritt. Det gjelder også unntak for jord- og skogbruk.

24 % skatt på overtatt gevinst

Hvis du eksempelvis mottar fast eiendom som ikke er unntatt, overtar du givers inngangsverdi. Ved senere realisasjon av eiendommen må du betale gevinstskatt på 24 % av den delen av netto salgssum som overstiger inngangsverdien. Du betaler altså gevinstskatt av verdistigning både i givers eiertid og egen eiertid.

Givers inngangsverdi er som hovedregel summen av det vedkommende i sin tid betalte for eiendommen tillagt senere påkostninger. Hvis eiendommen ble mottatt i gave eller arv før 2014 vil inngangsverdien som overtas være lik markedsverdien ved den tidligere overføringen, men aldri høyere enn arveavgiftsgrunnlaget som ble lagt til grunn.

Ta vare på dokumentasjon

Det er derfor viktig å kunne dokumentere tidligere kostpris, påkostninger og eventuelle arveavgiftsgrunnlag. Hvis en eiendom etter 2013 går i arv eller gis som gave gjennom flere ledd må dokumentasjonen knyttet til alle eierne tas vare på av hensyn til eventuell gevinstbeskatning for den siste eieren som selger eiendommen med skatteplikt.

Unntak for arv av bolig- og fritidseiendom

Det er gitt unntak for bla. bolig- og fritidseiendom. Hvis giver på tidspunktet for gaven eller dødsfallet, kunne solgt sin bolig eller sin hytte skattefritt, gjelder ikke de nye reglene. Da settes inngangsverdien til salgsverdien av boligen eller hytta ved gaven eller arvefallet. Det avgjørende er altså om giver fyller kravene til eier- og botid/brukstid for boligen eller hytta. Før du gir bolig eller fritidseiendom i gave må du forsikre deg om at vilkårene for skattefritt salg er til stede og sørge for dokumentasjon for dette og for salgsverdien, til bruk ved senere gevinstberegning. De samme regler gjelder ved arv.

Det er viktig at du vurderer spørsmålet om skattefrihet på givers hånd nøye. Vær særlig oppmerksom på at boligfritaket kun gjelder boligen med naturlig tilhørende tomt. Salg av ubebygd tomt (også om den ikke er fradelt) er skattepliktig. For tomtedelen overtar følgelig mottaker givers inngangsverdi.

Tenk nøye over hvem som overtar eiendom ved dødsboskifte

Hvis flere barn arver en utleieleilighet som foreldrene har kjøpt for en lav sum for lang tid siden, vil de overta en betydelig latent skattepliktig gevinst. Hvis arvingene selger eiendommen til tredjemann utløses skatten. Hvis en av arvingene overtar eiendommen på skifte og de andre arvingene får andre verdier eller betaling, utløses ikke skatteplikt for disse. I en slik situasjon vil arvingen som overtar eiendommen overta hele den latente gevinsten. Hvis en av arvingene er i posisjon til å flytte inn i leiligheten for selv med tiden å oppfylle kravene til skattefritt salg av egen bolig, vil det altså lønne seg at vedkommende overtar eiendommen alene på skifte.

Det er viktig å legge merke til at overdragelse av eiendommen mellom arvingene på skifte ikke utløser noe skatteplikt. En overdragelse mellom arvingene etter at dødsboet er skiftet utløser imidlertid skatteplikt. En overdragelse til tredjemann (herunder til familie som ikke er aktuelle arvinger etter avdøde) gir skatteplikt uansett om skiftet er gjennomført eller ikke. Man må altså før man gjør ferdig skiftet bestemme seg for hvem av arvingene som skal overta eiendommen.

Det er også viktig å dokumentere for fremtiden at eiendommen ble overtatt på skifte og ikke etter at skiftet var gjennomført. Dette bør gjøres med gode avtaler. Ved privat skifte av dødsbo kan det være uklart når et dødsbo er skiftet ferdig. Går det lang tid risikerer man at arvingene blir regnet å være sameiere i en eiendom, slik at senere salg/bytte mellom arvingene blir skattepliktig.

Et bytte regnes som salg

Det er verdt å vite at et bytte mellom arvinger også regnes skattemessig som et salg (realisasjon). Hvis to arvinger har mottatt hver sin gjenstand og etter skiftet vil endre på fordelingen og bytter, utløses skatteplikt.

Hvis en av arvingene overtar en gjenstad og ikke kan selge denne skattefritt i fremtiden, overtar vedkommende en latent skattepost. Nåverdien av denne latente skatten utgjør en verdireduserende faktor som det må tas hensyn til ved skifteoppgjøret. Vurderingen av størrelsen på et slikt fradrag er skjønnsmessig. Et viktig moment er om arvingen rettslig og faktisk kan oppnå skattefrihet ved fremtidig salg. Et annet viktig moment er når og om salg vil finne sted. Hvis skatt ikke kan unngås og salg er sannsynlig i løpet av nær framtid vil fradrag for latent skatt være særlig aktuelt.

Arv av aksjer

Reglene om at man overtar givers skatteposisjoner gjelder også ved arv av aksjer. Flere skatteposisjoner kan være av betydning.

For aksjer er det opp gjennom årene ved omlegging av aksjebeskatningen gitt forskjellige typer regler som påvirker inngangsverdien. Givers kostpris kan eksempelvis være justert etter de tidligere regler om RISK eller ved kapitalendringer. Det finnes også eksempler på at inngangsverdien på aksjer kan være negativ (slik at en overtar en betydelig gevinst selv ved lave salgssummer).

Størrelsen på aksjenes skjermingsfradrag har betydning for hvor mye utbytteskatt en må betale på aksjene eller for størrelsen på senere gevinstbeskatning. Derfor må en vite hvor stort skjermingsfradraget er.

Ved tilbakebetaling av innbetalt kapital (ikke opptjent kapital) påløper som hovedregel ikke utbytteskatt. Imidlertid kan størrelsen på innbetalt aksjekapital være forskjellig for forskjellige aksjer i et selskap. Ved gave og arveskifte må slike forskjeller tas med i vurderingen.

Næringsvirksomhet som arv eller gave

Også ved arv eller gave av personlig eid virksomhet gjelder reglene om at man overtar givers skatteposisjoner. Dette skaper en rekke problemstillinger som man må ta stilling til på skifte eller før gave gis. Særlig reglene for avskrivinger og gevinstberegning i næring gir opphav til en rekke problemstillinger.