Høyesterett skal ta stilling til EØS-rettens rekkevidde på norsk sokkel

Bakgrunn

To arbeidstakere krevde etterbetaling av lønn for arbeid utført om bord på et flerbruksfartøy offshore. De to, som var utleid fra bemanningsforetaket Saga Subsea, krevde samme lønns- og arbeidsvilkår som innleierens egne ansatte. Kravet ble grunnet på arbeidsmiljøloven § 14-12 a (1) bokstav f om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak, som gjennomfører EUs vikarbyrådirektiv.

Tingretten frifant Saga Subsea under henvisning til at arbeid på flerbruksfartøy reguleres av skipsarbeidsloven, slik at kravet om likebehandling etter arbeidsmiljøloven § 14-12 a ikke kom til anvendelse. Lagmannsretten kom derimot til at Saga Subsea ikke utelukkende drev sjøfartsvirksomhet, og at arbeidsutleien også omfattet landbasert og annen offshorevirksomhet som faller inn under arbeidsmiljøloven. Lagmannsretten ga arbeidstakerne medhold i etterbetalingskravet. Saga Subsea anket dommen til Høyesterett, og anken ble tillatt fremmet.

Rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen

Etter ODA-avtalen artikkel 34 kan nasjonale domstoler i EFTA-statene be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Slike uttalelser er ikke formelt bindende, men tillegges generelt stor vekt av domstolene ved tolkningen av EØS-avtalen. Høyesterett innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om hvorvidt vikarbyrådirektivet får anvendelse på ansatte i bemanningsforetak i den perioden de er utleid til arbeid på fartøy i forbindelse med petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Uttalelsen forelå 19. februar 2026. Uttalelsen drøfter to overordnede spørsmål.

For det første vurderte EFTA-domstolen om sjøfolk står i en særstilling etter vikarbyrådirektivet, slik at direktivet ikke får anvendelse. Domstolen konkluderte med at dette ikke er tilfelle, og viste blant annet til at direktivet ikke inneholdt et slikt uttrykkelig unntak for denne gruppen samt at formålet med direktivet heller ikke tilsa en slik løsning.

For det andre vurderte domstolen direktivets territorielle rekkevidde, hvor spørsmålet var om arbeid utført på norsk kontinentalsokkel omfattes av EØS-avtalen.  EFTA-domstolen konkluderte med at norsk kontinentalsokkel er omfattet av EØS-avtalens virkeområde, slik at vikarbyrådirektivet kommer til anvendelse på arbeid utført om bord på skip som benyttes i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Til støtte for dette standpunktet vises det i uttalelsen til at EØS-avtalens virkeområde og formål går ut over det som er vanlig for en folkerettslig avtale, og at EØS-retten ikke kan unnta petroleumsvirksomhet på en kontinentalsokkel hvor den aktuelle EØS-staten har eksklusive rettigheter. Videre ble det blant annet vist til at formålet med EØS-avtalen tilsa at samme geografiske virkeområde måtte legges til grunn for EU-landene og EØS-landene. Det ble også vist til at EØS-avtalen ikke uttrykkelig avgrenser mot kontinentalsokkelen.

Staten har i prosesskriv 25. mars 2026 varslet at den vil argumentere for at Høyesterett skal fravike EFTA-domstolens syn i den rådgivende uttalelsen om EØS-avtalens anvendelse på petroleumsaktivitet på kontinentalsokkelen.

Får betydning for utleides lønns- og arbeidsvilkår

Dersom Høyesterett slutter seg til EFTA-domstolens syn, kan avgjørelsen få konsekvenser for EØS-avtalens geografiske virkeområde. Spørsmålet vil blant annet få betydning for lønns- og arbeidsvilkårene for arbeidstakere i offshorenæringen. Dersom Høyesterett kommer til at EØS-avtalen gjelder på kontinentalsokkelen, vil dette også kunne få betydning utover virkeområdet til vikarbyrådirektivet, da også andre EØS-rettslige regler kan få anvendelse for aktivitet på norsk sokkel.

Har du spørsmål?

Vår arbeidslivsavdeling følger denne saken tett og rådgir jevnlig virksomheter i offshorenæringen om konsekvensene av EØS-retten i norsk arbeidsliv. Ta gjerne kontakt med oss for en vurdering av hvordan utfallet kan påvirke din virksomhet.