Øyfjellet vindkraftverk – en ny «Fosen-sak»?

Sakens bakgrunn

Øyfjellet vindkraftverk ligger like utenfor Mosjøen i Nordland, i et område der Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har bruksrettigheter for tamreindrift.

NVE ga anleggskonsesjon og tillatelse til ekspropriasjon av grunn og rettigheter for bygging og drift av vindkraftverket i 2014. NVEs vedtak ble påklaget av reinbeitedistriktet, men vedtaket ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 16. november 2016.

Olje- og energidepartementet ga i 2019 samtykke til såkalt forhåndstiltredelse, det vil si en tillatelse til at vindkraftverket kunne etableres før erstatningen til reinbeitedistriktet hadde blitt fastsatt. Anlegget ble satt i full drift høsten 2022.

Erstatningen til reinbeitedistriktet ble deretter fastsatt av Helgeland tingrett i skjønn avhjemlet 20. desember 2024. Tingsrettens avgjørelse ble påanket av reinbeitedistriktet og en av reindriftsutøverne. Hålogaland lagmannsrett avholdt derfor såkalt overskjønn. Reindriften anførte for lagmannsretten blant annet at skjønnet måtte nektes fremmet fordi konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig. At skjønnet nektes fremmet, betyr at retten avviser å utmåle erstatning.

I den nylig avsagte kjennelsen la Hålogaland lagmannsrett prejudisielt til grunn at konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig. Skjønnet ble derfor nektet fremmet.

Kort om lagmannsrettens begrunnelse

Lagmannsretten har kort oppsummert begrunnet ugyldigheten med at konsesjonsvedtaket ikke er godt nok utredet, og derfor lider av saksbehandlingsfeil. I den forbindelse har lagmannsretten særlig lagt vekt på at konsekvensutredningen som lå til grunn for vedtaket ikke inneholder vurderinger av kumulative virkninger for reindriften, og at konsekvensutredningen ikke bygger på tilstrekkelig forståelse og kunnskap om konsekvensene for reindriften. Konkret mener lagmannsretten blant annet at vurderingen av vindkraftverkets betydning for flyttingen av reinen til og fra vinterbeite, er mangelfull.

Lagmannsretten mener imidlertid ikke at konsesjonsvedtaket er i strid med reindriftsutøvernes menneskerettigheter.

Hva skjer videre?

Etter lagmannsrettens kjennelse er situasjonen at vindkraftverket er i drift, men at det ikke kan utmåles erstatning til reindriften fordi konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket blir ansett som ugyldig. Dette medfører spørsmål om hva som skal skje med vindkraftverket fremover.

Lagmannsretten har i kjennelsen selv uttalt følgende om konsekvensene av at skjønnet nektes fremmet:

«På denne bakgrunn finner lagmannsretten at energidepartementets vedtak av 16. november 2016 er ugyldig, og at skjønnet skal nektes fremmet. Vindkraftanlegget er oppført og har vært i drift i flere år. Lagmannsretten presiserer derfor at rettsvirkningen av at vedtaket er ugyldig, ikke er at turbinene må rives eller at anlegget umiddelbart må legges ned. Lagmannsretten legger videre til grunn at saksbehandlingsfeilen knyttet til manglende utredning ikke uten videre innebærer at ekspropriasjons- og konsesjonstillatelsen må avslås ved en ny behandling. Feilen tilsier imidlertid at det må foretas en fornyet og tilstrekkelig utredning, herunder en nærmere vurdering av hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for å ivareta reindriftens rettigheter, og at tiltaket ikke innebærer en stengning av flyttleia strid med reindriftsloven § 22.»

Rettslig sett har situasjonen flere likhetstrekk med Fosen-saken, der Hjort bistod vindkraftselskapene Roan Vind DA og Fosen Vind DA i perioden etter at Høyesterett hadde nektet skjønnet fremmet. Fosen-saken vekket stor nasjonal oppmerksomhet, og flere mente at vindkraftverkene på Fosen måtte rives. Løsningen ble imidlertid at partene inngikk minnelige avtaler etter en langvarig meklingsprosess. Les mer om avtaleinngåelsene i Fosen-saken her og her.

Øyfjell-saken skiller seg likevel fra Fosen-saken på to sentrale punkter. For det første er lagmannsrettens kjennelse ikke rettskraftig. Kjennelsen kan fortsatt bli anket til Høyesterett, og det er derfor ikke sikkert at skjønnet nektes fremmet. For det andre er ugyldigheten i Øyfjell-saken bare begrunnet med mangelfull utredning, ikke med at etableringen av vindkraftverket materielt sett er i strid med reindriftsutøvernes menneskerettigheter. Ettersom det generelt skal mindre til for å reparere saksbehandlingsfeil enn materielle brudd på menneskerettighetene, vil det trolig være enklere å reparere ugyldigheten i Øyfjell-saken enn i Fosen-saken. I motsetning til hva Høyesterett gjorde i Fosen-saken, har lagmannsretten i Øyfjell-saken tydelig vært opptatt av å kommunisere at selv om konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket blir ansett som ugyldig, kan driften av vindkraftverket fortsette mens konsekvensene av reindriften utredes ytterligere.

Vil du vite mer?

Øyfjell-saken inneholder rekke rettslige problemstillinger, blant annet om forholdet mellom reindrift og energiproduksjon, og om situasjonen der et skjønn nektes fremmet etter at tiltaket som utløser skjønnssaken er iverksatt.