Loven innebærer flere viktige endringer for både offentlige organer og privates rettigheter i møte med det offentlige:
- Virkeområdet er tydeligere definert, og loven skal i utgangspunktet ikke gjelde for virksomheter eid av stat eller kommune.
- Dagens uklare regler om inhabilitet og taushetsplikt er forsøkt tydeliggjort og forenklet.
- Loven åpner for økt bruk av automatiserte avgjørelser og digital saksbehandling.
- Saksbehandlingsreglene er blitt mer detaljerte.
- Bare deler av loven gjelder når forvaltningen inngår avtaler på privatrettslig grunnlag.
- Klageinstans uten instruksjonsmyndighet skal ikke lenger ha adgang til å omgjøre førsteinstansens vedtak utenfor klagesak.
- De ulovfestede reglene om myndighetsmisbruk, ugyldighetslæren og vilkårslæren blir lovfestet.
Ellers har et flertall i Justiskomiteen foreslått å videreføre regelen om sakskostnader i dagens forvaltningslov § 36 uendret. Det betyr at regjeringens forslag til begrensninger i retten til sakskostnader ikke blir vedtatt. I tillegg har en samlet Justiskomite foreslått å be regjeringen utrede hvordan kravene til saksbehandling i EMK artikkel 6 kan ivaretas i saker om administrative sanksjoner. Dette er noe Advokatforeningen og andre over tid har tatt til orde for, særlig i lys av den voldsomme veksten i bruk av overtredelsesgebyr.
Forvaltningsloven er, som regjeringen selv sier, «den mest grunnleggende loven for forvaltningen, virksomheter og for folk flest». Alle forvaltningsorganer og virksomheter må nå forholde seg til et nytt regelverk.
