Ny prinsippsak i Høyesterett om tomtefeste: Storkammer i september - Justitiarius og tre andre dommere inhabile - Hjort
Hva leter du etter?

Ny prinsippsak i Høyesterett om tomtefeste: Storkammer i september – Justitiarius og tre andre dommere inhabile

Fire dommere er inhabile når Høyesterett i september skal avgjøre om det strenge kravet i tomtefesteloven til såkalt «tvillaus» avtale for å kunne tomteverdiregulere festeavgiften, krenker eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK TP1-1), sier advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort.

Fire dommere er inhabile når Høyesterett i september skal avgjøre om det strenge kravet i tomtefesteloven til såkalt «tvillaus» avtale for å kunne tomteverdiregulere festeavgiften, krenker eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK TP1-1), sier advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort DA.

Saken ble prosedert for Høyesterett i avdeling med fem dommere 5. og 6. april, men etter at ankeforhandlingen var avsluttet ble det bestemt at saken skal prosederes på ny og da i storkammer med elleve dommere. Det er avsatt tre dager til ankeforhandlingen, som er berammet til 12. -14. september i år.

Erstatningskrav mot staten

Saken gjelder et erstatningskrav mot staten fra grunneierne og bortfesterne Jorunn og Einar Hegdahl som tapte en sak mot en fester i 2006. Lovens krav til «tvillaus» avtale førte til at de ble avskåret fra å regulere festeavgiften for en fritidstomt på grunnlag av tomteverdi og i stedet måtte begrense reguleringen av festeavgiften til utviklingen i konsumprisindeksen.

Reguleringsbestemmelsen i festekontrakten lyder:

«Partene har rett til å kreve avgiften regulert hvert 10. år. Kommer enighet ikke i stand, fastsettes avgiften ved skjønn.»

Ektefellene Hegdahl gjør gjeldende at deres eiendomsvern i EMK TP1-1 ble krenket da de i 2006 som følge av lovens stenge krav til «tvillaus» avtale måtte begrense reguleringen av festeavgiften til konsumprisindeksutviklingen, slik at all reell verdiøkning på tomten tilfaller fester og intet tilfaller grunneier.

Inhabile dommere

Problemstillingen med hensyn til habilitetsspørsmålet, hvor Høyesterett i storkammer ved kjennelse av 29. april 2016 fant justitiarius Øie og dommerne Skoghøy, Endresen og Tønder inhabile, var hvorvidt deres deltakelse i saken fra 2006 gjorde dem inhabile etter domstolloven § 108 og EMK artikkel 6 nr. 1, jf. også Grunnloven § 95. (les kjennelsen) Domstolloven § 108 første punktum fastsetter at man ikke kan være dommer når «særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten» til ens uhildethet. Ektefellene Hegdahl gjorde gjeldende at det objektivt sett – slik det fremstår utad – ville kunne reises spørsmål ved de fire dommeres nøytralitet og uavhengighet i storkammersaken som følge av deres deltakelse i saken fra 2006. Staten gjorde gjeldende at de fire dommere ikke er inhabile, men ble altså ikke hørt med dette.

Objektiv tilnærming

Høyesterett har i en avgjørelse inntatt i Rt. 2013 side 1570 premiss 20 uttalt at den objektive tilnærming til et habilitetsspørsmål – hvordan forholdet tar seg ut fra utsiden – har fått økende vekt i rettspraksis de senere år, noe som har medført en innstramming av habilitetsreglene og medført at eldre rettspraksis ikke alltid vil være veiledende for hva som er rettstilstanden i dag. Denne avgjørelse vises det til i Høyesteretts habilitetskjennelse av 29. april 2016.

Videre viser Høyesterett i sin kjennelse av 29. april 2016 om inhabilitet til også en annen avgjørelse som ble påberopt på vegne av ektefellene Hegdahl – EMDs dom av 29. juli 2004 i saken San Leonard Band Club mot Malta – hvor EMD fant det avgjørende for inhabilitet at dommerne «were called upon to assess and determine whether their own application of the law had been adequate and sufficient».

Finansavisen har den 9. mai 2016 en omtale av Hegdahl-saken sammen med andre prinsipielle tomtefestesaker som enten allerede er prosedert eller som skal prosederes for domstolene (les omtalen).