Aktuelt

Hafslund Celsio har nylig annonsert salg av til sammen 100 000 tonn karbonfjerning i årene 2029 og 2030 i det frivillige karbonmarkedet til en verdi av rundt 31 millioner USD. Salget understreker hvordan det frivillige karbonmarkedet kan brukes som et verktøy i arbeidet med å redusere karbonutslipp. Men hva innebærer egentlig det frivillige karbonmarkedet, og hvorfor vekker det stadig mer oppmerksomhet?

Utviklingen av infrastruktur er en forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet. Havnene har mulighet til å spille en stor rolle i utviklingen av infrastruktur, for eksempel gjennom å legge til rette for energiproduksjon på ledige arealer, elektrifisering av transport og løsninger for deling av ledig kapasitet. I Energisk har vi snakket med daglig leder i Fjuel Bodø AS, Rakel Hunstad.

Den 30. januar 2025 valgte Senterpartiet å trekke seg ut av regjeringen på grunn av uenigheter om tre EU-direktiver. De tre omstridte direktivene var fornybardirektivet, bygningsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Hva innebærer egentlig disse direktivene? Sammen med statsviter og forskningsleder Lars H. Gulbrandsen ser vi på innholdet i direktivene og belyser hva som førte til SPs exit.

Den europeiske kommisjonen presenterte 26. februar 2025 «Clean Industrial Deal», et initiativ som skal styrke Europas industri gjennom avkarbonisering, lavere energikostnader og forenkling av regelverk. Forslaget inneholder en rekke tiltak som kan få betydning for industrien i EU og også påvirke Norge.

I går besluttet Stortinget å slutte seg til en innstilling fra Energi- og miljøkomiteen som kan se ut til å innebære en betydelig utvidelse av adgangen til kraftutbygging i vernede vassdrag. Hvilke konsekvenser får dette?

I en pressemelding 8. februar 2025 informerer Energidepartementet om at det med virkning fra 1. juli 2025 vil gjelde en ny grense for hvilke solkraftverk som trenger konsesjon etter energiloven. Den nye grensen er på 10 MW installert effekt.

Implementering av karbonfangst og -lagring innebærer høye kostnader og statlige insentiver er derfor et helt nødvendig tiltak for skalering av teknologien.

Meklingen i Fosen-saken resulterte i at den største og mest betente konflikten innen energisektoren de siste årene ble løst i minnelighet. Hvorfor ble meklingen vellykket, og kan den brukes som et eksempel til etterfølgelse i andre konflikter om utbygging av fornybar energi? Vi snakker med riksmekler Mats Ruland, som ledet meklingen.