Hvordan skal Norges energibehov dekkes i fremtiden? | Hjort
Hva leter du etter?

Hvordan skal Norges energibehov dekkes i fremtiden?

Regjeringen har i dag lagt frem stortingsmeldingen «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser».

I meldingen legger regjeringen fram sin plan for hvordan Norges energibehov skal dekkes i fremtiden. Stikkord her er satsing på fornybar teknologi som hydrogen og havvind, styrking av strømnettet og en olje- og gassnæring med lave utslipp.

Regjeringen har også lagt fram forslag til endringer i havenergilova og havenergilovforskriften, samt en veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs. Denne pakken skal legge til rette for at interesserte virksomheter så snart som mulig kan få tildelt areal og dermed søke konsesjoner til havvindprosjekter innenfor de åpnede områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru under fremleggelse stortingsmeldingen «Energi til arbeid; langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser» på Ingensteds i Oslo, 11. juni 2021.
Foto: Olje- og energidepartementet

Havvind

Et av områdene det kanskje var knyttet mest forventninger til på forhånd, var havvind. I 2019 økte EUs installerte havvindkapasitet med 33%, og i 2020 vedtok aktører i Europas havvindbransje prosjekter for 270 milliarder kroner. EU har så langt 25 gigawatt havvind, men planlegger for 300 gigawatt innen 2050. Den norske industrien har tidligere gitt uttrykk for at regjeringen måtte være offensive i energimeldingen dersom den norske industrien skal kunne være en del av den internasjonale utviklingen.

Regjeringen lanserte i dag både omtale av hvordan vindkraft til havs kan være en ny, lønnsom næring i Norge, en ny veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs, og et høringsnotat med forslag til endringer i havenergilova og havenergilovforskrifta. Regjeringen leverer her mye informasjon av betydning havvind i Norge fremover, og vi i Hjort vil i løpet av de kommende dagene gi en nærmere beskrivelse av alle forslagene. Nedenfor følger en kort, foreløpig oversikt over det regjeringen har trukket frem i selve Stortingsmeldingen.

I selve meldingen trekker regjeringen frem mulighetene havvind gir, og varsler at de skal etablere en samhandlingsarena for næringsaktører, myndigheter, virkemiddelapparat, forskningsmiljøer, klynger og andre relevante interessenter for å styrke havvindnæringen, og for å gjøre små og store leverandørbedrifter bedre rustet til å vinne kontrakter også i det internasjonale markedet.

Regjeringen skal også starte et arbeid med å identifisere områder som skal konsekvensutredes med sikte på åpning og tildeling av konsesjoner etter havenergilova.

Videre har regjeringen har også sett på hvordan havvind bør skattlegges. Regjeringen vurderer at det ikke er riktig å innføre en grunnrenteskatt på nåværende tidspunkt, men de jobber med endringer i skatteloven for å sikre skatteplikt til Norge for inntekt fra vindkraft på den norske kontinentalsokkelen.

Regjeringen vurdere også lovhjemmel for pantsettelse og eventuelt opprettelse av et register for rettighetsstiftelser i anlegg for fornybar energiproduksjon til havs.

Regjeringen omtaler videre strømnettet til havs. Statnett utnevnes i forslagene til endringer i havenergilova til TSO til havs for kabler og anlegg som ikke reguleres av petroleumsloven. I den anledning skriver regjeringen også at de vil starte arbeidet med å utarbeide regelverk om systemansvaret til havs.

Regjeringen varsler at de vil utrede og eventuelt foreslå en lovendring i havenergilova som gir hjemmel til å pålegge konsesjonæren nærmere vilkår for nettregulering til havs. I tillegg sikter Regjeringen på å klargjøre om, og eventuelt på hvilke vilkår, det vil åpnes for å kunne søke konsesjon for hybridprosjekter før det tildeles areal på Sørlige Nordsjø II.

Auksjon
Olje- og energidepartementet legger opp til at auksjon blir hovedmodellen for tildeling for areal til fornybar energiproduksjon til havs. Det legges opp til at prosessen for tildeling av areal vil starte med en utlysning fra Olje- og energidepartementet.

Olje- og energidepartementet legger deretter opp til en prekvalifisering hvor aktørene må oppfylle visse krav til finansiell kapasitet, teknisk kompetanse og helse, miljø og sikkerhet før de kan delta i auksjonen. Prekvalifiseringen skal sørge for at alle aktørene som er med i konkurransen om areal har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre utbygging av et storskala havenergiprosjekt.

For flytende vindkraft på Utsira Nord gjør hensynet til teknologiutvikling auksjon til et mindre egnet virkemiddel, ettersom det ikke er gitt at de beste teknologiprosjektene vil vinne fram i en auksjon. Olje- og energidepartementet legger derfor opp til at tildelingen på Utsira Nord skal gjennomføres med en kvalitativ konkurranse. Kriteriene for tildeling på Utsira Nord skal reflektere målet om å utvikle prosjekter som bidrar til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner for flytende havvind. Kriteriene for tildeling av areal vil bli beskrevet i utlysningen fra Olje- og energidepartementet.

Vindkraft på land på vent

Det har vært stor usikkerhet i bransjen etter regjeringens stortingsmelding Vindkraft på land (Meld. St. 28 (2019–2020)), og Stortingets behandling av denne (Innst. 101 S (2020–2021)). I praksis ble behandlingen av nye søknader om konsesjon til vindkraftanlegg på land satt på vent i påvente av regjeringens utredning av nytt lovgrunnlag for konsesjonsprosessen, som blant annet skal sikre større lokal forankring. Regjeringen varsler i Energimeldingen at en utålmodig bransje må smøre seg med ytterligere tålmodighet. Regjeringen opplyser at de har startet arbeidet med å utrede hvordan endringene i konsesjonsbehandlingen kan gjennomføres på en best mulig måte. Konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land vil bli gjenopptatt først etter at framtidig lovgrunnlag er avklart. Regjeringen varsler i meldingen at det ikke er realistisk at forslag om lovendringer kan legges fram for Stortinget før tidligst våren 2022.

Vannkraft

Stortingsmeldingen inneholder ikke noen nyheter av vesentlig betydning for vannkraftsektoren. Regjeringen legger opp til at vannkraft fortsatt skal være ryggraden i det norske kraftsystemet, særlig ettersom behovet for regulerbar og fleksibel fornybar kraftproduksjon stadig vil øke fremover. Regjeringen legger ikke opp til storstilte, nye utbygginger, men vil prioritere å legge til rette for lønnsomme og bærekraftige investeringer og opprustninger i sektoren, blant annet ved å videreføre omleggingen av grunnrenteskatten til konstantstrømskatt, som ble innført tidligere i år.

Regjeringen signaliserer at de i konsesjonsbehandlingen vil vektlegge vannkraftens evne til å produsere når behovet er størst. I arbeidet med revisjoner av eldre vassdragskonsesjoner, der hovedformålet er forbedring av miljøforholdene i regulerte vassdrag, vil også verdien av regulerbarhet og fleksibilitet tillegges betydelig vekt. For kraftverk med utløp i elv varsler regjeringen at det vil være spesielt viktig å veie behovet for fleksibilitet opp mot hensynet til vassdragsmiljøet.

Strømnettet

Partner i Hjort, Kristin Bjella, deltok i 2014 i det såkalte Reiten-utvalget, som så på hvordan strømnettet kunne organiseres bedre. Dette er fremdeles aktuelt, og i Stortingsmeldingen skriver regjeringen at de ønsker en mest mulig effektiv planlegging og utbygging av overføringsnettet, og at overføringsnett skal utnyttes best mulig. Målet til regjeringen er at nettilknytning ikke skal stå i veien for etablering av nye virksomheter og arbeidsplasser. Samtidig tar Stortingsmeldingen høyde for at utbygging av nett er kostbart, og medfører naturinngrep og arealkonflikter.

Regjeringen gir uttrykk for at overføringsnettet både kan og bør utnyttes bedre, slik at nettinvesteringen ikke blir større enn nødvendig, og slik at det ikke bygges mer nett enn nødvendig. Dette bidrar til å holde nettleien lavest mulig på sikt, og reduserer behovet for utbygging av mer nett enn nødvendig, med tilhørende inngrep i natur og miljø. I meldingen varsler regjeringen at de vil gjøre følgende grep for å sikre dette:

  • Regjeringen har bedt NVE om å vurdere og foreslå tiltak for å redusere saksbehandlingstiden innenfor gjeldende regelverk.
  • Regjeringen har også bedt NVE og RME om å utrede henholdsvis brukerbetaling for konsesjonsbehandling og tariff for tilknytning til overføringsnettet.
  • Regjeringen har satt ned et hurtigarbeidende, offentlig utvalg som vil utrede problemstillinger knyttet til utviklingen av overføringsnettet. Utvalget skal vurdere tre overordnede temaer:
  1. Tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg,
  2. Prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av overføringsnettet i en tid med stor usikkerhet om forbruksutviklingen, og
  3. Mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt.

Hydrogen

Som en del av Stortingsmeldingen legger regjeringen frem et «vegkart for hydrogen».

Ambisjonen på kort sikt er å etablere knutepunkter for hydrogen innenfor martin transport, samt å styrke forskningen på hydrogen.

Vegkartet har som visjon at det i 2050 skal være etablert et marked for produksjon og bruk av hydrogenproduksjon. For å legge til rette for dette foreslår regjeringen at myndighetene i samarbeid med private aktører i de neste fire år frem til 2025 skal:

  • Etablere fem hydrogenknutepunkt innen maritim transport;
  • Etablere ett eller to industriprosjekt med tilhørende produksjonsanlegg; samt
  • Etableres mellom fem og ti pilotprosjekt for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger- og teknologier.

Regjeringen viser også til at Norges forskningsråd og Enova i dag lanserer samarbeidet «Heilo – Hydrogen som energiverkene for lågutslepp og omstilling».

CCS

Regjeringen ønsker å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom lagring av CO2 på norsk sokkel, og viser til at et vellykket Langskip-prosjekt vil bidra vesentlig til utvikling av CO2-håndtering som et effektivt klimatiltak, og til å senke terskelen for å etablere nye prosjekter.

Regjeringen understreker at selskaper som har den nødvendige kompetansen og som har modnet fram industrielt gode og lønnsomme prosjekter skal kunne stole på at staten vil bidra med en forutsigbar og fleksibel prosess for tilgang til lagringsareal i alle faser av denne virksomheten. En vil derfor legge til rette for at industrielle aktører skal få muligheten til å undersøke, lete etter og/eller bygge ut nye lagringslokaliteter for CO2 på norsk sokkel.

Staten vil imidlertid ikke gå inn i direkte forhandlinger om statsstøtte med enkeltaktører, og vil forutsette at eventuelle framtidige CO2- håndteringsprosjekter i Norge må konkurrere om investerings- og driftsstøtte fra generelle støtteordninger som Enova og EUs innovasjonsfond.

Det understrekes for øvrig at ettersom denne virksomheten er i en tidlig fase i Norge, er det hensiktsmessig om alle nye, industrielle aktører tar kontakt med relevante myndigheter på et tidlig tidspunkt for å avklare om de krav som vil stilles for at en søknad kan anses oppfylt.

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av alternativer for statlig eierskap, herunder en SDØE-modell og skattlegging av CO2-lagring i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Olje og gass

Det fremgår av meldingen at regjeringen i årene som kommer vil arbeide for langsiktig verdiskaping fra norsk sokkel innenfor rammene av norsk klimapolitikk og Parisavtalen, og en vil fremover fokusere på følgende fire hovedsiktemål for sitt arbeid:

  • Legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår.
  • Videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye letearealer innenfor de arealmessige rammene i forvaltningsplanene.
  • Fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene, også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.
  • Videreføre kvoteplikt og CO2-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel, og samtidig opprettholde strenge miljøkrav til norsk oljeproduksjon.

Det legges ikke opp til endringer i dagens system med TFO-runder (leting i de modne områdene på sokkelen) og nummererte konsesjonsrunder (leting i umodne deler av norsk sokkel).

Det fokuseres videre på at teknologi og kompetanse fra olje- og gassnæringen må tas i bruk på nye områder, som vil bidra til økt effektivitet og verdiskaping, for eksempel innenfor CO₂-håndtering (fangst, transport og lagring), hydrogenproduksjon, flytende vindkraft eller batteriproduksjon.

Energisk - en jusspodkast fra Hjort

Torsdag 17. juni får Hjorts podkast «Energisk» besøk av administrerende direktør i Energi Norge, Knut Kroepelien. Vi vil snakke om hvordan den rykende ferske industrimeldingen vil påvirke norsk energibransje.

Vi avslutter sesongen med olje- og energiminister Tina Bru som gjest. Vi gleder oss enormt til å høre hvordan regjeringens energi- og industriplan skal sikre nok strømproduksjon til å kutte utslippene, samtidig som det skal skapes nye arbeidsplasser og tilrettelegge for en ny industriutvikling.

Hør Energisk der du lytter på podkast.