Er tiden inne for et nytt strømsystem?

Historisk tilbakeblikk før 1990

Tiden før 1990 var en periode hvor energisystemet var i sterk oppbygging, og hvor man så en betydelig utbygging av vannkraft. Regien av utbyggingen var i stor grad knyttet til kommunale og fylkeskommunale energiverk, som skapte store ubalanser i det norske markedet. Store regionale forskjeller mellom fylkene og begrensede muligheter til å overføre kraft, var en lite gunstig samfunnsøkonomisk løsning. På 80-tallet var det klart for en revisjon av strømsystemet. Energisektoren viste seg på 90-tallet bli en av sektorene hvor realkapitalen var størst.

Energiloven av 1990

Som innkjøper av kraft til Hydros industrianlegg på slutten av 80-tallet opplevde Eivind at han kunne skaffe relativt billig energi i områder med kraftoverskudd, men at han ikke fikk det inn i fylkene hvor varsomheten lå.

Innføringen av energiloven liberaliserte det norske strømmarkedet. At kraften ble fritt omsettelig på tvers av fylkesgrenser og energiområder peker han på som den viktigste endringen. Videre fulgte også blant annet etableringen av Statnett. Eivind mener kraften i årene etter ble utnyttet mye bedre, og at loven har gjort at man har fanget opp mye ledig kapasitet.

Kabler for kraftutveksling eller krafteksport?

Eivind er tydelig på at intensjonen hele tiden var at kablene skulle brukes til kraftutveksling. Han mener at det konseptuelt fortsatt gjelder, men at ingen forutså at Europa skulle bestemme seg for en så dramatisk ombygging av sitt kraftsystem på så kort tid. Norge ender nå antagelig i stor grad opp som en krafteksportør, som en støtte for det Eivind kaller et «Europaeksperiment i rask ombygging av kraftsystemene».

Eivind mener Norge har et betydelig handlingsrom for beskyttelse av høye strømpriser ved å sikre egen krafttilgang. Han nevner forhandlinger med motparter og EU er realistisk i en situasjon hvor hele systemet er i endring. Kanskje vil det være mulig å utvide handlingsrommet gjennom forhandlinger.

Samtidig er Eivind enig i at Norge er begrenset gjennom inngåtte avtaler og EØS-avtalen, men fremholder at man må vise vilje til å ta de vanskelige diskusjonene med EU. Han mener rommet er der, men at man må være villig til å ta det.

Tiden fremover

Nå skjer det igjen store endringer, og vi trer inn en ny fase. Eivind mener dette bringer med seg at vi må være villig til å se om vi skal gjøre nye endringer, for å kunne tilby husholdningssektoren jevnere priser. Han mener også at vi samtidig er «i ferd med å drukne oss selv i målkonflikter», som gjør det vanskeligere for oss å komme videre.

Eivind sier at vi må designe morgendagens nett, og ikke være redde for å legge oss på en linje som ikke går med full last fra starten. Han viser til at fremtiden er mer elektrisk enn den er i dag. I tillegg burde vi ha standardiserte og generøse pakker til lokalsamfunnene og kommunene som blir berørte av utbygginger, så det skal være mer lukrativt for de å være med på prosjektene.

Eivind anser vindkraft som den mest kostnadseffektive løsningen frem mot 2035, men at også vannkraft og pumpekraft kan være aktuelt dersom vi kan justere noe på magasinsiden.

Til næringslivet påpeker han at man må ha en viss aksept for at man må bruke skattesystemet i visse situasjoner når verden er i enorme endringer. Derimot anser han noen av de fremmede forslagene som svært inngripende, blant annet på vindkraft. Han mener skatten ikke kan senke tempoet i utbyggingene dersom vi skal nå målene som er satt.

Dersom Eivind kunne gjort noe annerledes fra 1990 ville det vært å tidligere plukke opp at ombyggingen som skjer i dag i form av uregulert fornybar kraft i kraftsystemene dominerer ny kraftutbygging, som igjen leder til store svingninger i kraftprisen i Norge.