Bli kjent med Hjortadvokat Kenneth Helgesson - Hjort
Hva leter du etter?

Bli kjent med Hjortadvokat Kenneth Helgesson

Bli kjent med vår nyeste senioradvokat, Kenneth Helgesson. Han har med seg erfaring innen entrepriserett og tvisteløsning fra en rekke entrepriseprosjekter.

Entreprisemiljøet hos Hjort vokser, og blant de nye ansiktene i avdelingen er senioradvokaten Kenneth Helgesson. Kenneth er spesialisert innen tvist- og kontraktsrett, og bistår daglig sentrale aktører i bygg- og anleggsbransjen med entrepriserettslig rådgivning gjennom hele prosjektets livssyklus. Med omfattende erfaring fra både utenrettslig og rettslig tvisteløsning, underveis i prosjektet og i sluttoppgjørsuenigheter, kombinerer han kommersiell forståelse med tydelig prosedyrekompetanse.

Hva var det som gjorde at du valgte å spesialisere deg innen tvist- og kontraktsrett, og særlig i grensesnittet mot entreprise?

Jeg har helt siden jeg var liten vært konkurransedrevet, og satset lenge på en idrettskarriere. De store driverne for meg var mestringsfølelsen, lagfølelsen og det å vite at min innsats ville gjøre en forskjell når alt kom på spissen. Når jeg etter hvert skulle få meg en «voksen» jobb lette jeg etter noe som kunne gi en lignende opplevelse i arbeidslivet, og ganske fort så svaret ut til å være tvisteadvokat.

Utover parallellene til idrettstilværelsen var tvist spennende på grunn av «spillet i rettssalen». Hvilke historier festner seg, hvordan endte rettens bevisvurdering, hvilke grep overbeviste, fremstod vitnet like troverdig under press som i forkant, traff strategien, og hvordan håndteres skruballer fra motparten underveis i prosessen?

Alt dette, og litt til, kunne entreprisetvistene by på. En stor del av appellen er at to parter kan oppleve det samme prosjektet og de samme dokumentene som to helt ulike virkeligheter, avhengig av rolle og erfaring. Sakene er dessuten ofte store, med et omfattende faktum hvor man i tillegg til jussen må forstå de tekniske og økonomiske sidene. Et omtvistet endringskrav illustrerer dette godt: Entreprenøren mener byggherren har bestilt eller forutsatt noe annet enn det kontrakten beskriver, og krever tilleggsvederlag og gjerne fristforlengelse. Da må jeg som advokat kunne forklare motparten og eventuelt retten hvorfor den «nye» løsningen teknisk skiller seg fra den avtalte, eller ikke, forankre dette i kontraktens grunnlag og samtidig vise hvilke konsekvenser endringen faktisk fikk eller ikke fikk for fremdrift, ressursbruk og kostnader. Ofte innebærer det faglige innspill fra økonomer, sivilingeniører og arkitekter, og gjennomgang av fremdriftsplaner, tegninger og kalkyler. Det er i nettopp dette skjæringspunktet mellom juss, teknikk og pedagogikk jeg trives best.

Hvordan vil du beskrive din «røde tråd» som advokat frem til rollen som senioradvokat?

Den røde tråden er at jeg har hatt den samme tilnærmingen helt fra start. Konkurranseinstinktet og lagfølelsen fra idretten har jeg tatt med meg inn i advokatrollen: jeg er genuint opptatt av å forstå klientens virksomhet og hva som står på spill, og av å spille på lag både med klienten og i advokatteamet. Samtidig har jeg alltid holdt et nøkternt, spillteoretisk blikk på selve tvisten: det skal lønne seg for klienten å gå i retten. En sak bør forfølges fordi utfallsrommet gjør den verdt det, ikke fordi den er «prinsipiell». Gode risikovurderinger gjør det mulig å finne løsninger gjennom forhandling eller mekling der det tjener den konkrete saken best, og å søke endelig avklaring ved domstol eller voldgift når det er riktig, og å tørre å gi rådet i begge retninger når vurderingene gir grunnlag for det.

Utviklingen som prosedyreadvokat

Ved siden av entreprise- og tvistesakene har Kenneth også et særlig engasjement for prosedyre og voldgift, blant annet gjennom sitt styreverv i Young Arbitration Practitioners Norway. Styremedlemmene i foreningen er aktive i voldgiftsmiljøet nasjonalt og internasjonalt, og foreningen arrangerer møteplasser der voldgiftsinteresserte i Norge kan dele erfaringer og bygge nettverk.

Hva lærer du av å engasjere deg i Young Arbitration Practitioners Norway, og hvorfor er voldgiftsmiljøet viktig?

Særlig for oss som er yngre i bransjen er voldgiftsmiljøet viktig. Det er færre saker som egner seg for voldgift, og det gjør det vanskeligere å etablere seg som en relevant ressurs, både internt i firmaet og overfor klienter. Her bidrar YAPN og tilsvarende foreninger med både opplæring og et kontaktnett som gjør at man raskere kommer inn i fagfeltet, og som holder kunnskap og strategi vedlike mellom sakene. En sentral del av voldgiftsprosessen handler dessuten om å forberede selve prosessen: partene må i fellesskap oppnevne voldgiftsdommere, velge regelsett og enes om rammene. Å kjenne motpartens advokater fra før gjør den jobben smidigere, og disse nettverkene gir samtidig god kjennskap til aktuelle dommernavn og eksperter med relevant erfaring. De faglige innleggene tar dessuten ofte for seg fordeler og ulemper ved ulike voldgiftsinstitusjoners regelverk, og annen kunnskap som er direkte nyttig når voldgiftsform og kjøreregler velges i en konkret sak.

Dette setter jeg stor pris på, og jeg har lyst til å bidra til at andre kan dra samme nytte av initiativene som enkeltpersoner og firmaer i bransjen står bak gjennom verv i foreninger som YAPN. Derfor ser jeg frem til å fortsette arbeidet i styret.

Hvilke utviklingstrekk ser du innen voldgift/alternativ tvisteløsning som er relevante for norske aktører?

Jeg ser økt interesse for voldgift, drevet av flere sammenfallende hensyn. Tidsaspektet er ett: én instans og så ferdig, uten risiko for langvarig ankeprosess. Deretter kontroll over prosessen: partene velger selv dommere med spesialkompetanse i den aktuelle tvistens fagfelt, fremfor å overlate avgjørelsen til generalistkompetansen i tingretten. Et tredje hensyn er konfidensialitet: voldgiftsbehandlingen kan gjøres taushetsbelagt, noe som er attraktivt i kommersielle tvister der sensitiv informasjon er involvert. Kostnadssiden er et element som ofte ses på som et motargument: voldgift er dyrt,  det må avveies mot en prosess for to instanser i norske domstoler. Det er ikke nødvendigvis mer kostbart, så spørsmålet er i større grad om de øvrige hensynene tilsier at voldgift er mest hensiktsmessig.

Særlig innenfor entreprise ser vi at internasjonale aktører i stadig større grad inngår kontrakter i det norske markedet. For dem er internasjonal voldgift ofte foretrukket, ikke bare av konfidensialitetshensyn, men fordi det gir en nøytral og mer forutsigbar prosess uavhengig av hvilken nasjonal tvisteløsningskultur partene ellers ville havnet i. En tysk eller spansk aktør kan foretrekke et internasjonalt voldgiftsregelverk fremfor norsk praksis de ikke kjenner.

Et annet tydelig trekk er veksten i prosjektintegrerte tvisteløsningsmekanismer som PRIME og tilsvarende ordninger som håndterer uenigheter løpende i prosjektet, lenge før de eskalerer til formell voldgift eller rettssak. For aktørene i bygge- og anleggsbransjen er dette særlig relevant: store prosjekter tåler dårlig at tvister fryser fremdriften, og disse mekanismene gir partene et verktøy for å håndtere konflikter der og da.

 

En del av Hjorts satsing på eiendom og entreprise

Vi har over tid bygget et sterkt fagmiljø innen entrepriserett, og ansettelsen av Kenneth er en viktig del av denne satsingen. Slik styrker vi laget i et marked preget av store prosjekter, komplekse kontrakter og økt behov for rådgivning gjennom hele prosjektløpet.